Åpen kanal

Åpen kanal er en TV-kanal der alle kan delta med eget innhold og få det kringkastet til alle fjernsynsapparater under eget redaktøransvar. En åpen kanal er verken en fjernsynsprodusent eller kringkaster, men en infrastruktur for allmennhetens adgang til fjernsynsmediet. Denne infrastrukturen skal være til fri benyttelse for alle, og ingen skal eie selve sendeflaten. Det vil dermed være uaktuelt med konsesjon. Å etablere en åpen kanal er med andre ord det samme som å innføre en slags allemannsrett i etermediet, som først og fremst omfatter kringkasting.

Etter å ha registrert seg kan deltakeren sende gratis, forutsatt at vedkommende forholder seg til gjeldende lover og regler, samt eventuelt forbudet mot å utnytte sendeflaten kommersielt. Redaktøransvaret ligger hos deltakeren. Den enkeltes redaktøransvar er i Tyskland lovfestet. Med et digitalt kamera og en pc kan i dag nesten alle lage TV-innslag, og via en åpen kanal vil det bli mulig å få publisert programmene.

Åpen kanal som TV-konsept oppsto i Tyskland på 1980-tallet. Senere har lignende ikke-kommersielle åpne kanaler blitt åpnet i land som England, Irland, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, USA og Canada. Öppna Kanalen i Göteborg ble etablert i 1993, fikk konsesjon den 1. januar 1995 og det første programmet ble sendt den 23. mars 1995. Virksomhetens fremste formål er å tilrettelegge for fri TV-publisering og dermed bidra til økt demokrati og ytringsfrihet.

En åpen kanal skal ikke være noen konkurrent til kommersiell TV. De skal ikke finansieres gjennom inntekter fra egne sendinger. Om det er 1 eller 100.000 seere er ikke avgjørende for om en produksjon er vellykket. Det viktige er at åpne kanaler gir økte ytringsmuligheter til mennesker og grupper som sjelden eller aldri når fram i media.

Måten de åpne kanalene finansieres på varierer fra land til land. I Tyskland, hvor en åpen kanal er lovfestet, blir Offener Kanal Berlin støttet med omkring to prosent av lisensavgiften. I Danmark, hvor liknende bevilgninger gis over statsbudsjettet, brukes 1 prosent av lisensavgiften til å drive en åpen kanal. I USA går 5 prosent av kabelselskapenes overskudd til åpen kanal TV. Som president Bill Clinton sa i 1997 er slike pålegg det minste samfunnet kan kreve av distributørene, "som har fått gratis adgang til offentlige bølgelengder som er verd milliarder av dollar." I sammenligning kan sies at de norske driftsutgiftene til en åpen kanal vil kun utgjøre en promille av den norske kringkastingsavgiften.

Åpen kanal Norge

Arbeidet med å etablere en åpen kanal i Norge ble startet i 2001 da Ola Tellesbø begynte sitt arbeide med å opprette en ikke-kommersiell åpen kanal der frivillige organisasjoner kan sende egne programmer i det nye digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge. Foreningen Åpen kanal ble stiftet 2002 og prøvesendinger over internett samt flere vellykkede testsendinger fra både Bergen og Trondheim ble gjennomført. Det ble hentet og samlet erfaring fra ulike land hvor andre åpne kanaler har fungert.

Våren 2002 gikk Stortinget inn for å legge til rette for en åpen kanal i Norge. Det het seg at "Regjeringen vil rydde plass for en landsdekkende åpen TV-kanal i det nye digitale bakkenettet. Kanalen skal være ikke-kommersiell, og alle grupper og organisasjoner skal få lage programmer." I Stortingsmeldingen sto det blant annet at de reklamefinansierte kringkasterne er avhengige av store seertall, noe som fører til at "smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert." Det skulle derfor legges til rette for "et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet" og "ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet."

Til tross for Stortingets gjentatte støtte i B.innst.S.nr.2 (2002-2003), s. 111 og i Innst.S.nr.128 (2003-2004), s. 13 avventet kulturminister Valgerd Svarstad Haugland å starte kanalen. Tellesbø krevde at kanalen skulle være gratis for innholdsleverandørene og at det ikke skulle være noen form for forhåndskontroll. Først i slutten av Valgerd Svarstad Hauglands ministertid i 2005 kom det i stand forhandlinger med departementet. Det ble vurdert å gi kristne tv-produsenter større deler av sendeflaten mot at disse skulle betalte for kanalen. Som styreleder for Åpen kanal støttet Tellesbø forslaget, men ble nedstemt av sitt styre som vektla at kringkastingen skulle være vederlagsfri og at bestemte aktører ikke kunne kjøpe deler av sendeflaten.

Flere ulike medlemsorganisasjoner har med tiden stått bak foreningen Åpen kanal, som igjen har representert flere tusen mennesker, heriblant organisasjonene Amnesty, Norsk Filmforbund, Attac, Utviklingsfondet, Gateavisa.

I kanalens Råd befant seg kjente kulturpersonligheter som blant andre Gunnar Garbo, Rosemarie Köhn, Gunnar Stålsett, Tove Bull, Nils Christie, Arne Næss, Jostein Gaarder, Mosse Jørgensen, Leif Arne Rønningen, Ståle Eskeland, Ada Haug Grythe, Eva Joly, Kaare R. Norum og Inge Eidsvåg.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som var tiltenkt en nøkkelrolle i fjernsynskanalen, ble det første norske universitetet som ble medlem av Åpen kanal. Den tekniske løsningen ble utviklet og drevet av Midgard Medialab ved NTNU, mens sendingene skulle distribueres via forskningsnettet UNINETT, som også har base i Trondheim. Fullt utbygd ville kanalen bli verdens første riksdekkende, nettverksbaserte fjernsynskanal.

Ved NTNU var det først og fremst instituttene for Telematikk, Teleteknikk og Kunst- og medievitenskap som var involvert i arbeidet, gjennom Midgard Medialab som drives i samarbeid med Telenor og NRK, og har et eget multimedialaboratorium i Tyholttårnet. Her finnes også tjenermaskinene som under prøvesendingene fungerte som hjertet i Åpen kanal ettersom sendingene ble "streamet" ut på internett herfra .

Treg oppstart

Til tross for Stortingets gjentatte støtte i B.innst.S.nr.2 (2002-2003), s. 111 og i Innst.S.nr.128 (2003-2004), s. 13 avventet kulturminister Valgerd Svarstad Haugland å starte kanalen. Tellesbø krevde at kanalen skulle være gratis for innholdsleverandørene og at det ikke skulle være noen form for forhåndskontroll/overordnet redaktøransvar. Først i slutten av Svarstad Hauglands ministertid i 2005 kom det i stand forhandlinger med departementet. Det ble vurdert å gi kristne tv-produsenter større deler av sendeflaten mot at disse skulle betalte for kanalen. Som styreleder for Åpen kanal støttet Tellesbø forslaget, men ble nedstemt av sitt styre som vektla at kringkastingen skulle være vederlagsfri og at bestemte aktører ikke kunne kjøpe deler av sendeflaten. Dette skiftende standpunktet utløste kritikk mot Tellesbø. Ved neste korsvei gjengjeldte politiske ledelse i Kultur- og kirkedepartementet dette under Trond Giske ved å frata Åpen kanal initiativet og gi det til Frivillighet Norge.

De kristne, der i blant ES-TV og TV Visjon Norge, hadde tidligere forsøkt å samle kristen-Norge til ett TV-rike og ba Kultur- og kirkedepartementet om en egen, digital TV-kanal.

I desember 2005 hadde foreningen Åpen kanal på oppfordring av statssekretær Mette Gundersen levert en detaljert plan for hvordan Norges åpen kanal skulle kunne igangsettes, og forslag til lovendring som ville sikre det juridiske ved redaktøransvaret, men uten å få noe respons. 10 måneder senere talte Gundersen til Frivillighet Norge, et nyetablert samarbeidsforum for frivillige virksomheter opprettet den 19. september 2005. Hun sa der at Stortinget ville støtte en ikke-kommersiell TV-kanal, en såkalt "åpen kanal” for organisasjoner, lag og foreninger. Den nye kanalen ble ansett for å være en trøst for de store NGOene som nettopp hadde tapt saken rundt den enarmede banditt og andre pengemaskiner, og dermed tapt enorme potesielle inntekter.

Foreningen Åpen kanal var her ikke blitt invitert. Dette selv om det var Åpen kanal som hadde tatt initiativet og hadde fått god forankring i større deler av Norges ikke-kommersielle fjernsynsproduksjon sett bort fra kristne tv-produsenter som uttrykte at de ønsket inntjening på sendeflaten.

Åpen kanal var heller ikke invitert til Frivillighet Norges åpne seminar om den åpne kanal den 20. november 2006. Statssekretær Halvard Ingebrigtsen la her vekt på at han ønsket Frivillighet Norge ville spille en aktiv rolle i forhold til koordinering av organisasjonenes innspill, noe som foreningen Åpen kanal tidligere hadde arbeidet med. Åpen kanal begynte derfor et tettere samarbeid med Frivillighet Norge som på sin side har arbeidet for å etablere den såkalte Frikanalen.

På denne måten ble Åpen kanal igangsatt under navnet Frikanalen. Kanalen ble gratis med formidlingsplikt på bakkenettet, men kravet til overordnet redaktør fastholdt departementet. Senere prøvde Tellesbø å få kjent dette kravet ugyldig på grunn av Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet, men Borgarting lagmannsrett kom til at kravet om overordnet redaktør ikke var reelt, og således ikke utgjorde motstrid til Grunnloven. En anke til Høyesterett og EMD ble ikke behandlet.

Frikanalen

Generalsekretær Trond Enger i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) åpnet den nye foreningen Frikanalen, som har til formål å tilrettelegge for de ulike grupperingene som ønsker å vise sine produksjoner, torsdag den 14. juni 2007.

Om lag 150 personer fra 117 frivillige organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, der i blant Norea Mediemisjon, Redningsselskapet (NSSR), Forbundet mot Rusgift, Gateavisa, TV Visjon Norge, Framfylkingen, Norges Idrettsforbund, Kontur Media og Populus, som alle ble valgt inn til styret i den nyopprettede organisasjonen. Det var 99 stemmeberettigede. Til stedet var også Ernst Larsen fra Redningsselskapet, som ble valgt som Frikanalens første styreleder.

Venstrealliansen, velferdsalliansen og misjonsalliansen satt nå side om side med det til formål å bli enige om hvordan man skulle drive Norges åpen kanal. Det er nå opp til hver enkelt forening å komme i gang med produksjon raskt.

Medietilsynet har laget en oppstilling som stiller krav til oversiktlighet, tilgjengelig sendetid, redaktøransvar, en uavhengig profil og finansiering, mens TV-distributøren Riks-TV, som selger tilgang til bakkenettet, skal gjøre Norges åpen kanal tilgjengelig i det nye digitale bakkenettet.

Frikanalen vil være en av få TV-tilbud som skal være gratis. Den vil bli lagt inn i abonnementskanalen og tilbys gratis for seerne. Den åpne kanalen skal dele sendetid med lokal-TV. De første sendingene vil gå på luften i 2008. I første omgang har Frikanalen sendt fra kl. 12.00 til 17.30 på det digitale bakkenettet.

Frikanalen skal arrangere kurs og opplæring i fjernsynsproduksjon. Det vil bli lagt vekt på at kanalen må vise redaksjonelt mangfold, kvalitet og ha et tydelig redaktøransvar. En av utfordringene blir å finne ut hvordan de ulike organisasjonene kan skaffe seg finansiering til sine TV-produksjoner.

På tross av at staten og Frivillighets Norge ignorerte foreningen Åpen kanal må dette sies å være en stor seier for en ikke-kommersiell TV-kanal med det til formål å bidra til økt kunnskap, innsikt og et styrket folkestyre. Den nye kanalen vil kunne være et viktig bidrag for både å balansere den stadig mer kommersialiserte TV-hverdagen, samt bidra til å styrke ytringsfriheten og demokratiet.

Det redaksjonelle ansvaret for sendingene skal ligge hos den som produserer hvert enkelt program. Om det blir tillatt med reklamesnutter eller ikke vil være helt avgjørende for om Frikanalen blir en kanal til bruk for det brede flertallet eller en kanal for de med penger, om det blir en ukommersiell kanal slik som det foreningen Åpen kanal har arbeidet for eller om det blir såkalt tigger TV, noe som etter hvert kan vise seg å legge hinder for mindre aktører.

Kanalen har i alle sine sendeår hatt svært få seere.

Eksterne lenker

• Åpen kanal Norge
• Frikanalen
• Riksförbundet Öppna Kanaler i Sverige