Friedrich August Kekulé von Stradonitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich August Kekulé von Stradonitz
Født7. sep. 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Darmstadt[5][6][7][8]
Død13. juli 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Bonn[6][7]
BeskjeftigelseKjemiker, pedagog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Giessen[6]
Ludwig-Georgs-Gymnasium
Technische Universität Darmstadt
University of France
Universitetet i Gent
Doktorgrads-
veileder
Justus von Liebig
Heinrich Will[9]
EktefelleStephanie Drory (18621863)
Luise Högel (1876–)
FarKarl Kekulé
SøskenEmil Kekulé
Maria Wilhelmine Kekulé
BarnStephan Kekule
NasjonalitetKongeriket Preussen[6]
Det tyske riket[6]
GravlagtBonn[6]
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1892–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1885–)[7]
UtmerkelserCopleymedaljen (1885)[10]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[11]

Friedrich August Kekulé von Stradonitz (født 7. september 1829 i Darmstadt i landgrevskapet Hessen-Darmstadt, død 13. juli 1896 i Bonn) var en tysk kjemiker og naturvitenskapsmann, som la grunnlaget for den moderne strukturteori innen organisk kjemi.

Fra 1850 og frem til han døde, var Kekule en av de mest fremtredende kjemikere i hele Europa, spesielt innen teoretisk kjemi.[trenger referanse] Han var grunnleggeren av teorien om kjemisk struktur. Kekulé brukte aldri sitt egentlige navn, men han var kjent gjennom hele hans liv som August Kekulé.[trenger referanse] Etter at han ble adlet i 1895, tok han navnet August Kekule von Stradonitz, uten den franske aksenten.[trenger referanse] Den franske aksenten ble lagt til navnet under Napoleons okkupasjon av Frankrike.[trenger referanse]

Han var sønn av en embetsmann. Etter endt eksamen fra videregående skole, i 1847 begynte han ved Universitetet i Giessen, med intensjon om å studere arkitektur. Etter å ha hørt foredrag av den kjente kjemikeren Justus von Liebig, bestemte han seg for å studere kjemi.[trenger referanse] Etter endt utdannelse i Giessen, tok han postdoktorstipend i Paris mellom 1851 og 1852, i Chur i Sveits fra 1852 og 1853, og til slutt i London i perioden 1853-1855, der han ble påvirket av kjemikere som Alexander Williamson.[trenger referanse]

I 1856 ble Kekulé ansatt som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1858 ble han ansatt som professor ved universitetet i Gent, så i 1867 ble sendt til Bonn, hvor han forble resten av sin karriere som kjemiker. Han baserte sine ideer på forgjengere som Edward Frankland, William Odling, Auguste Laurent, Charles Adolphe Wurtz og andre.[trenger referanse] Kekulé ble rektor formulator av teorien om kjemisk struktur fra 1857 til 1858.[trenger referanse]

Kekulés mest kjente verk var på strukturen til det organiske forbindelsen benzen. I 1865 publiserte Kekulé en artikkel på fransk (fordi han på denne tiden fortsatt bodde i den fransktalende delen av Belgia). Strukturen på benzen inneholdt en seks-leddet ring av karbonatomer med alternerende enkelt-og dobbeltbindinger. Det neste året publiserte han en mye lengre formel på tysk om samme tema. Den empiriske formelen for benzen hadde vært kjent lenge, men den svært umettede strukturen var en utfordring å bestemme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som August Kekule von Stradonitz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Kekule-von-Stradonitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «von Stradonitz August KekulÉ», CTHS person-ID 119488[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 412-414, bind 1, 1896[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID August-Kekule-von-Stradonitz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кекуле Фридрих Август, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 200[Hentet fra Wikidata]