François Fénelon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
François Fénelon portrettert av Joseph Vivien

François de Saligiac de la Mothe-Fénelon (født 6. august 1651, død 7. januar 1715), var en fransk teolog, mystiker og forfatter under Ludvig XIV.

I 1689 ble Fénelon lærer for kongens barnebarn og i 1695 erkebiskop av Cambrai. Hans mangeårige kontroverser med hans tidligere beskytter Bossuet er særlig kjent.

Fénelons mest kjente verk er proto-romanen Les Avantures de Télémaque, en moraliserende fabel som følger den unge prins Télémaque rundt omkring i middelhavsbassenget på søken etter sin far, Ulysses, konge av Itaka. Verket er en frittstående oppfølger av Odysseens fire første bøker, hvor Homer forlater den unge prins av Itaka for å konsentrere seg om faren Ulysses' ferd blant sirener og kykloper. Gjennom handlingen blir vi vitne til hvordan den unge prins under veilederen Mentors faste oppsyn utvikler sin dyd og gjør seg verdig til å være tronarving i sitt hjemlige kongedømme.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]