Jacques-Bénigne Bossuet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacques-Bénigne Bossuet
Jacques-Bénigne Bossuet
Jacques-Bénigne Bossuet
Født 27. september 1627
Dijon
Død 12. april 1704 (76 år)
Paris
Yrke Teolog, forfatter, taler
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode Eneveldet, 1600-tallet
Sjanger Teologi, prekener

Jacques-Bénigne Bossuet (27. september 162712. april 1704) var en fransk biskop av Meaux og katolsk teolog, kjent for sin prekener og retoriske taler, betraktet av mange som en av de mest glimrende talere gjennom alle tider og en mesterlig fransk stilist.[1]

Han ble hoffprest for kong Ludvig XIV av Frankrike. Han var også en sterk talsmann for monarkiet, politisk enevelde og kongenes guddommelige rett. Han argumenterte for styret var guddommelig og konger mottok deres makt fra Gud. Han var også en viktig hoffmann og politiker, og en sterk motstander av protestantismen. Han var også en talsmann for gallikanisme, en bevegelse i den franske katolske kirke som hevdet en viss selvstendighet overfor pavedømmet

De mest kjente verkene utenfor Frankrike er kanskje de tre taler som ble avlevert ved gravferdene til dronning Henrietta Maria av Frankrike, enke av Karl I av England (1670), hennes datter Henrietta, hertuginne av Orléans (1670), og den framstående soldaten Louis, Grand Condé (1687).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bossuet virket som prest i Sarrebourg og Metz i noen år. I 1670 ble han kalt av kong Ludvig XIV til kronprinsens lærer. I 1671 ble han innvalgt i det franske akademi. Fra 1681 var han biskop i Meaux.

Den 13. september 1670 ble han utnevnt til privatlærer for tronarvingen Ludvig, Dauphin av Frankrike (1661–1711), Ludvigs eldste sønn, som på det tidspunkt var 9 år gammel.

Bossuet skrev selv alle prinsens lærebøker, blant annet bøker om filosofi, historie og religion. Blant de bøker som han skrev var det tre som ble klassikere i den franske filosofiske og teologiske litteratur. Den første av disse var Traité de la connaissance de Dieu et de soi-même (1677), deretter kom Discours sur l'histoire universelle (1679, utgitt 1682), og til sist Politique tirée de l'Ecriture Sainte (1679, utgitt 1709).

De tre bøker passer inn i hverandres system. Traité er en overordnet beskrivelse av Guds natur og menneskets natur. Discours er en historie over Guds inngripen i menneskets skjebne i fortiden. Politique er en samling av rettigheter og plikter som er skrevet ut fra de før nevnte bøker. Det var ikke fordi Bossuet trodde at utviklingen innenfor politisk vitenskap sluttet med Det gamle testamente, men ettersom han ønsket å trekke på den høyeste myndighet i sine konklusjoner. Samtidig kunne han tillate seg at påpeke at den eneveldige konge hadde plikter og ikke bare rettigheter, noe som samtidens normale hoffetikette ikke gjorde, nettopp ettersom han kunne henvise til den guddommelige autoritet.

I 1682 representerte Bossuet kong Ludvig XIV i konflikten med pave Innocent XII.

Han bekjempet heftig protestantismen og holdt hardt på et ortodokst bibelsyn. Blant annet kritiserte han hardt bibelforskeren Richard Simon, filosofen Nicolas Malebranche og drev en hard moralteologisk debatt med François Fénelon.

Han var en berømt predikant kjent for sine retoriske evner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Catholic Encyclopedia (1913) kalte Bossuet for den største geistlige orator gjennom alle tider, plasserte ham over selv Augustin og Johannes Khrysostomos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]