Fotoautotrofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jord- og vanntypiske fototrofer: Planter på en stamme, i algepreget vann.

Fotoautotrofe eller fototrofe (gresk: photo = ”lys” + auto = «selv» + troph = «næring», med andre ord «lys-selvernærende») er organismer (typisk planter, alger og enkelte bakterier[1]) som tar i bruk fotosyntese. Ved fotosyntesen omdanner energi fra sollys stoff fra en karbonkilde (CO2) og vann (som er kilde til hydrogen) til organiske stoffer, som cellulose, med oksygen som biprodukt.

De fototrofe organismene danner derfor et naturlig grunnlag for næringskjedene, ved at de er produsenter. Organismer som ikke er avhengige av produsentene er derfor andre fototrofe, eller kjemotrofe-organismer. Blant bakterier som er fototrofe har man f.eks. cyanobakterier. Med fotosyntesen opprettholder de også karbonkretsløpet.[2]

Noen fotosyntetiserende bakterier lever i sjøer og dammer, hvor de benytter seg av hydrogen fra hydrogensulfid i stedet for vann til den kjemiske prosessen. Her er Chlorobium og grønnsvovelbakterier. Cyanobakterier lever i både ferskvann, sjø, jord og som symbiosepartnere med lav, med en plantelignende fotosyntese.

En fotolitotrofisk autotrof er en autotrof (selvernærende) organisme, bruker lysenergi og en uorganisk elektronkilde i fotosyntesen (f.eks. H2O, H2, H2S), og CO2 som sin karbonkilde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]