Talus (anatomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røntgenbilde av ankelbeinet.

Talus eller egentlig ankelbein (latin: talus; tysk: Sprungbein) er, i mennesket kropp, et bein i foten (pes). Det er det nest største av fotrotbeinet (ossa tarsi) i ankelen og utgjør den sentrale, øvre delen av fotroten (tarsus). Ankelbeinet støtter det overliggende skinnbeinet (tibia) og hviler selv mot det underliggende hælbeinet (calcaneus).

Beinet danner den nedre sylinderformede leddflaten i ankelleddet som gir bevegelsen med å strekke ankelen som når vi sparker fra, og bøying i ankelen som er viktig når vi går i motbakker. Under ankelbeinet er det to leddflater mot hælbeinet, calcaneus, og foran en kurvet leddflate som er i kontakt med naviculare. Disse leddene gir foten mulighet til å vrikkes innover eller utover, (inversjon eller eversjon). Dette er viktig når vi går på skrå flater som heller oppover til ene siden.

Bortimot hver tiende person kan ha en ufullstendig utviking av talus slik at de har et ekstra lite bein på baksiden, os trigonum, som i enkelte tilfeller kan hindre normal bevegelighet.[1]

Dyr med hover har rektangulære ankelknokler. Ankelknokler fra sau har fra gammelt av blitt brukt i terningspill.

Referanser[rediger | rediger kilde]