Formynderne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Formynderne
Generell informasjon
SjangerBiografisk drama
Utgivelsesår1978
Prod.landNorge
Lengde103 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 (1978) (Norge)
Bak kamera
RegiNicole Macé
ManusforfatterAmalie Skram (bok)
Nicole Macé
MusikkSynne Skouen
SjeffotografPaul René Roestad
KlippEdith Toreg
Foran kamera
MedvirkendeVibeke Løkkeberg
Odd Furøy
Helge Reiss
Veslemøy Haslund
Annen informasjon
FilmformatFarger Widescreen
Prod.selskapNorsk Film AS
Premiere10. februar 1978 (Norge)
1980 (New York)
Eksterne lenker

Formynderne er en norsk biografisk dramafilm fra 1978 regissert av Nicole Macé. Hovedrollene spilles av Vibeke Løkkeberg, Odd Furøy og Helge Reiss. Filmen er basert på Amalie Skrams to selvbiografiske romaner, Professor Hieronimus og På St. Jørgen fra 1895.

Handling[rediger | rediger kilde]

Vi møter Else Alver syv år før hun gifter seg og blir til Else Kant. Reaksjonen fra publikum tyder på at hun ikke maler de bildene folk vil ha, men de hun vil male selv.
Neste gang vi treffer henne igjen, er hun gift og har barn. Hun lever i et tilsynelatende vellykket ekteskap, men i en tid der normen ikke aksepterer at en kvinne har et selvstendig arbeid. Som mor, hustru og skapende kunstner møter hun press fra fordumsfulle omgivelser som preget samfunnet på 1800-tallet. Dobbeltrollen som mor, husmor og billedkunstner, tærer på kreftene. Natten er den eneste tiden hun kan male, og etter hvert melder søvnløsheten seg. I tillegg plages hun av selvbebreidelse og fortvilelse, alt akkompagnert av en nervøs hoste.
Hun innser at hun trenger hvile, og blir enig med sin mann (Odd Furøy) om at hun bør legges inn på hospital i noen dager for å få ro. Professor Hieronimus (Helge Reiss) praktiserer på hospitalet, og Else tror han skal bli hennes redningsmann. Men møtet med hospitalet er et voldsomt sjokk. Hun er omringet av sterkt sinnslidende pasienter, og professoren viser seg snart å være en moralens vokter. Hans mål er å befri samfunnet for brysomme husmødre med kunstnertemperament. Else er intet unntak, og professoren benytter alle midler for å ydmyke henne.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Amalie Skram skrev de to romanene som filmen baseres på i 1895 etter at hun selv, på grunn av sykdom, arbeidspress og disharmonier, hadde latt seg legge inn til psykiatrisk behandling. Hennes forfatterskap handler i stor grad om mislykte livsskjebner, noe som også preger disse to romanene.

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Både Aftenpostens- og Dagbladets anmelder gav filmen brukbare skussmål, men pekte også på en del svakheter. Aftenpostens Knut Bjørnskau skrev blant annet: «Filmen er neddempet i spillestil og virkemidler så meget at det kanskje tar litt av temperaturen i filmen. Løkkeberg er lojal mot den lavmælte tonen i filmen og lar seg ikke friste til å bruke fakter man forbinder med redsel av den typen hun utsettes for som Else Kant». Dagbladets Arvid Andersen konkluderte med at filmen er hederlig og tankevekkende, men ujevn i komposisjonene. Han skrev videre at: «Best er filmens midtparti, med de fornedrende forhold på Hieronimus' klinikk og det seinere mer positive opphold på St. Jørgens sykehus». Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 350. ISBN 82-417-0195-0. 

I rollene[rediger | rediger kilde]

Produksjonsbesetning[rediger | rediger kilde]

Utenlandske titler[rediger | rediger kilde]

  • The Guardians (Internasjonal engelsk tittel)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]