Carl Frederik Prytz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Frederik Prytz (født 23. september 1922, død 5. mars 2003) var en norsk forfatter og oversetter. Han debuterte i 1945 med diktsamlingen Da senker jeg mine våpen. Siden skrev han også romaner, hørespill og essay. I en periode på 1970-tallet var han ansatt i NRK og ble omtalt som mannen med «Norges vakreste mannsstemme». Romanen De vindskeive har klangbunn fra en lang periode hvor han var psykiatrisk pasient. I en omtale i Dag og Tid kalte Ingvar Moe den for den viktigste boka i 70-åra.
Innhold |
[rediger] Bibliografi
[rediger] Diktsamlinger
- Da senker jeg mine våpen (1945)
- Noen vil alltid våke (1957)
- De privilegerte (1966)
- Klokken i havet og andre dikt (1960)
- Dikt for i dag — og kanskje for imorgen tidlig (1975)
- Bruksdikt for deg og meg (1977)
- Kjærlighet på godt og vondt (1997)
[rediger] Romaner
- De vindskeive (1979) – ISBN 82-02-20195-0
- Mannen som hadde rett (1982)
- Skjulestedet (1984)
[rediger] Hørespill
- Et greit menneske (1966)
[rediger] Gjendiktninger
- Kathleen Raine: Konkylier. 1961
- Jacques Prévert: Denne kjærligheten (1991)
- Erich Fried: Kjærlighet uten fedreland (1996)
[rediger] Essay
Tretten norske lyrikere. Essay om poesi og livsholdning. 1956