Flymedisin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Flymedisin er et bredt fag som befatter seg med menneskets reaksjon, tilpasning, helse og funksjon under unormale eller ekstreme miljøfaktorer man eksponeres for i luftfart. Hovedmålet er å fremme flysikkerhet og menneskelig effektivitet under påvirkning av stressfaktorer som lavt atmosfærisk trykk, stråling, vibrasjon, ekstreme temperaturer, oksygenmangel og akselerasjon/G-krefter. Andre sentrale fagområder innen flymedisin er seleksjonsmedisin, sanseapparatet, baromedisin og trykkfallsyke, forebyggende medisin, reisemedisin og hygiene, fysikk, fysiologi og psykologi. Den internasjonale betegnelsen for flymedisin er “aerospace medicine”, som henviser til at faget også inkluderer romfartsmedisin. I Norge er imidlertid fokuset satt på luftfart begrenset til troposfæren og stratosfæren.  

Flymedisin vil i mange tilfeller involvere et tverrfaglig samarbeid mellom leger, psykologer, ingeniører, fysiologer og flere andre spesialister. Arbeidsområdet kan bestå av forskning i alt fra hypoksi og trykkfallsyke til fatigue og menneskelige faktorer, gjennomføring av kontrollert hypobar eksponering i lavtrykkskammer, flymedisinsk sertifisering eller seleksjon av piloter, transport av pasienter med luftambulanse, fly operativt arbeidsmiljø, rådgivning om marginer i relasjon til menneskelig ytelse og begrensninger, undervisning og trening i egne fysiologiske og psykologiske begrensninger, vurdering og rådgivning om utstyr og fly, samt medisinske problemstillinger som kan strekke seg fra enkle utlikningsproblemer hos en flypassasjer til utvikling av avansert medisinsk støtteutstyr for dem som flyr til ekstreme høyder.

- Aerospace medical association