Finsk støver
| Finsk støver | |||
|---|---|---|---|
| Finskestøver, finnstøver | |||
 | |||
| Hundetype | Støver, drivende hund | ||
| Opprinnelse |  Finland | ||
| Egenskaper | Brukshund/familiehund | ||
| Livsløp | 9-12 | ||
| Størrelse | Mellomstor/stor (ca. 25 kg) | ||
| Passer for | Aktive, erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 6 sek. 1 (FCI #051) | ||
| AKC | Sjekk! | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Sjekk! | ||
| UKC | Sjekk! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Finsk støver (FCI #051), eller finskestøver som mange kaller den, er en mellomstor-stor drivende jakthund av støvertype som oppsto i Finland på slutten av 1800-tallet. På finsk heter den suomenajokoira.
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]Finskestøvern er et resultat av kryssavl på 1800-tallet, da det i Finland var en økende interesse for å få fram en egnet jakthund av støvertype i landet. Når det hele begynte vet man ikke nøyaktig, men noen har hevdet at det kan ha startet alt på 1700-tallet. Om det er tilfellet kan man nok kun snakke om tilfeldig kryssavl, for noen finsk støvertype kan man ikke snakke om før på andre halvdel av 1800-tallet.
Det sies at hunderasen er grunnlagt på svensk støver (senere kalt hamiltonstøver), russisk kostromstøver, foxhound, harrier, kerry beagle (også kalt pocadan) og sveitserstøver, men i hvilken grad de enkelte rasene inngår vet man ikke. I 1893 ble det imidlertid tatt et initiativ til å skape en homogen rase av typen, som på den tiden var i ferd med å bli ganske populær på grunn av sine utmerkete jaktegenskaper. Den første rasestandarden ble klar i 1932 og stamboka ble stengt i 1948.
I Skandinavia og Finland er finskestøveren en meget populær jakthund, men rasen er ikke særlig kjent utenfor Norden.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Finsk støver er rektangulær og massiv, uten å virke tung. Den har et edelt og vel utmeislet hode, men markert nakkeknøl og svakt markert stopp i pannen. Snutepartiet er velutviklet, med sterke kjever. Mørke øyne og hengende ører, som er relativt lange og brede ved basen. Halsen er mellomlang og kraftfull. Dyp brystkasse og en noe opptrukket buklinje. Middels lang, rett og muskuløs rygg, og et velutviklet og kraftig kryss. Muskuløse lemmer med en solid benstamme. Halen er lang og avsmalende mot haletipen. Den bæres normalt i rygghøyde eller noe lavere.
Pelsen er mellomlang, rett, tilliggende og noe grov. Fargen er trefarget sort, rustbrun og hvit. Sort mantel over ryggen. Rustbrune tegninger på hodet, buken, skuldrene, beina og halen. Hvite tegninger på snuten og i pannen, på halsen, i brystet, nederst på beina og på haletippen.
Hannene blir ca. 55-61 cm i skulderhøyde (ideelt 57-59 cm) og veier vanligvis omkring 23-27 kg. Tispene blir ca. 52-58 cm i skulderhøyde (ideelt 54-56 cm) og veier vanligvis 2-3 kg mindre.
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Finsk støver er først og fremst en utpreget jakthund på småvilt, som hare og rødrev. Ikke tillatt brukt på rådyrjakt som løs på drevet halsende. Den kan også bli en god brukshund for mye annet, for eksempel som ettersøkshund, sporhund eller narkotikahund. Som jakthund er den hurtig, energisk, utholdende og selvstendig. Rasen er også en god og rolig familiehund.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Finsk støver er en rase som trenger mye mosjon og godt om plass for å trives. Den er normalt harmonisk og rolig, og skal ha et jevnt godt gemytt. Det sies også at finskestøveren er lett å dressere og liker få psykiske oppgaver å bryne seg på. Rasen passer utmerket i en aktiv familie som liker å tilbringe mye tid ute i skog og mark, og da spesielt som jegere i jaktsesongen.
Annet
[rediger | rediger kilde]Pelsen trenger å bli børstet regelmessig.
