Karelsk bjørnehund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karelsk bjørnehund
Karjalan karhukoira
Karelsk bjørnehund
Hundetype Spisshund
Opprinnelse Karelen/Finland
Egenskaper Brukshund
Forventet livsløp 10–12
Størrelse Stor (22–28 kg)
Passer for Aktive erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 5 sek. 2
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Karelsk bjørnehund (FCI #048) er en utpreget brukshund med røtter fra Karelen, på grensen mellom Finland og Russland. Den regnes som en nær slektning av russisk-europeisk laika og tilhører de nordiske spisshundene. På finsk heter den karjalankarhukoira.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Karelsk bjørnehund

Opphavet til karelsk bjørnehund er usikkert, men den regnes som en nær slektning av russisk-europeisk laika. Trolig er den også i slekt med jämthund. Den oppsto trolig på Karelen under 1800-tallet, det området som ligger på begge sider av den finsk-russiske grensen nord for St. Petersburg. Noen hevder at den har blodslinjer fra såkalte utchakhunder, en type russiske gårdshunder.

Man regner med at rasen ble renavlet fra begynnelsen av 1900-tallet og fram mot slutten av av 1930-åra. Den har altså fått sin endelig utforming i relativt moderne tid. På 1960-tallet var rasen på sterk retur, men den har tatt seg noe opp igjen siden da. Rasen er imidlertid ikke særlig populær utenfor Karelen, Sverige og Norge.

Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på elg, senere også til jakt på bjørn og annet storvilt. FCi anerkjente rasen i 1946.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Karelsk bjørnehund er kompakt bygget og noe lenger enn høy. Kroppen er fast og muskuløs. Bystkassen rommelig og dyp, og ryggen smidig og rett. Kraftfull hals. Kileformet hode med bred skalle og tydelig markert stopp. Kraftig og dypt snuteparti med tynne tørre lepper. Spisse, mellomstore stående ører som er noe avrundet. halen er middels lang og høy ansatt. Den bæres ringlet over ryggen. Muskuløs kraftig benstamme, som ender i kompakte litt avrunda labber med pelskledde sider.

Pelsen er rett og stiv. Noe lenger rundt halsen, på ryggen og langs baksiden av lårene og undersiden av halen. Underullen er myk og tett. Fargen er sort med matt kastanjebrun skiftning, som forårsakes av underullen. Hvite flekker eller tegninger på hodet, halsen, brystet, buken og beina.

Hannene blir gjerne ca. 54–60 cm i skulderhøyde og veier normalt omkring 25–28 kg. Tispene blir gjerne ca. 49–55 cm i skulderhøyde og veier normalt omkring 22–25 kg.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Karelsk bjørnehund er en utmerket brukshund, og da spesielt som jakthund på storvilt. Den har en meget godt utviklet luktesans som den bruker aktiv og energisk når den jakter. Den har også gode egenskaper som vakthund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Karelsk bjørnehund utmerker seg ikke særlig som familiehund, selv om den er både lojal og rolig. Den er svært selvstendig, modig og ivrig, men heller sær, nærmest asosial i sin atferd. Den kan være aggressiv og må aldri oppmuntres in den retning, selv om den er en god vakthund. Den egner seg dårlig som trekkhund og gårdshund. Rasen trenger en meget tydelig og udiskuterbar leder, og tidlig og streng, men ikke hard dressur. Den må også få rikelig med mosjon og bør ikke stenges inne, men heller få gå i en romslig hundegård utendørs.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pelsen trenger daglig vedlikehold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Karelian Bear Dog – bilder, video eller lyd