Ferdinand von Schirach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferdinand von Schirach
Født12. mai 1964Rediger på Wikidata (59 år)
München[1]
BeskjeftigelseJurist, skribent
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Kolleg St. Blasien
FarRobert von Schirach
SøskenNorris von Schirach
NasjonalitetTyskland[2]
SpråkTysk[3]
UtmerkelserKleist-prisen (2010)
Ricarda Huch-prisen (2018)
Bayerns fjernsynspris (2015) (sammen med: André Georgi)
Berliner Bär (2011)
SjangerNovelle, skuespill, essay, roman
Notable verkQ15730106, The Collini Case, Terror, Q31206649
Nettstedhttp://www.schirach.de
IMDbIMDb

Ferdinand von Schirach (født i 1964) er en tysk jurist og skjønnlitterær forfatter. Han skriver vesentlig i kriminallitteratursjangeren, og roses for høy litterær kvalitet. Han ga ut sine første noveller i 2009, året før han fylte femti. Han ble raskt en av Tysklands mest populære forfattere.

Om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Bøkene hans har blitt oversatt til over 35 ulike språk og fått svært høye opplagstall over hele verden. Dette har gitt ham posisjonen som «en av tysk litteraturs internasjonale stjerner».[4] Flere av bøkene hans er også oversatt til norsk, og har som regel fått svært begeistrede omtaler av norske anmeldere.[5][6][7][8][9] Et unntak har vært romanen Tabu, som fikk mer lunken mottagelse av norske anmeldere. Dagbladets anmelder Cathrine Kröger skrev likevel: «Den er ikke av hans beste utgivelser, von Schirach synes å kle kortformatet best. Men den likevel langt over snittet av det som utgis av krimfortellinger nå til dags.»[10] Ingvar Ambjørnsen anmeldte boken for VG, og skrev: «Gode forfattere må av og til tåle å bli sammenlignet med seg selv, og denne gangen blir Ferdinand von Schirach stående litt i skyggen av tidligere bragder.»[11]

Ferdinand von Schirach har også skrevet dramatikk for teater. Flere av fortellingene hans har blitt filmatisert.

Motivkrets[rediger | rediger kilde]

von Schirach bruker sine kunnskaper og erfaringer som forsvarsadvokat til å gi troverdige og innsiktsfulle beskrivelser av aktørene og prosessene i straffesakskjeden i Tyskland. Utgivelsene hans problematiserer gjerne spørsmål om skyld og straff, og utfordrer leseren til å se etter nyanser i stedet for å tolke det ytre handlingsforløpet som rene sort/hvitt-betraktninger om gjerningspersonenes straffeskyld.

Ferdinand von Schirach er selv sønnesønn av krigsforbryteren Baldur von Schirach, og blant annet kortromanen Collini-saken kan man forstå som et oppgjør med krigsforbrytelsene som farfaren var delaktig i før og under andre verdenskrig.[12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2009: Verbrechen (noveller) – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Forbrytelser (2012), Gyldendal[5]
  • 2010: Schuld (noveller) – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Skyld (2012), Gyldendal[6]
  • 2011: Der Fall Collini (kortroman) – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Collini-saken (2013), Gyldendal[12][13]
  • 2013: Tabu (roman) – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Tabu (2014), Gyldendal[14][10][11]
  • 2014: Die Würde ist antastbar
  • 2015: Terror (skuespill)
  • 2017: Die Herzlichkeit der Vernunft
  • 2018: Strafe – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Straff (2019), Gyldendal[7][9]
  • 2019: Kaffee und Zigaretten (erindringer og essays) – oversatt til norsk av Sverre Dahl: Kaffe og sigaretter (2020), Gyldendal[15]
  • 2020: Trotzdem
  • 2020: Gott (skuespill)
  • 2021: Jeder Mensch

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

  • 2012: Glück (film) – regissert av Doris Dörrie
  • 2013: Verbrechen nach Ferdinand von Schirach (mini-TV-serie) – filmatisering av seks av novellene fra samlingen Verbrechen
  • 2014–2019: Schuld (TV-serie)
  • 2016: Terror – Ihr Urteil (TV-film)
  • 2016: Der weiße Äthiopier (TV-film)
  • 2018: Asphaltgorillas (film) – regissert av Detlev Buck
  • 2019: Der Fall Collini (film) – regissert av Marco Kreuzpaintner
  • 2020: GOTT von Ferdinand von Schirach (TV-film)
  • 2021: Feinde (TV-film), samt Ferdinand von Schirach: Feinde (dokumentar om saken og tilblivelsen av filmen)
  • 2021: Glauben (mini-TV-serie)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb16278105q; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 16278105q.
  4. ^ «»Was ist Schuld?«». FOCUS Online (tysk). Arkivert fra originalen 14. august 2021. Besøkt 16. januar 2022. 
  5. ^ a b «Forbrytelser». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. ««Von Schirachs fortellerevne, og det han har å fortelle, er bokens styrke, det bærer det hele. Like enkelt som språket er, fremtrer fortellingen som knapp, tilskåret, men innholdsrik så det holder.» : Tor Erling Staff, Klassekampen | «Fenomenale fortellinger.» : Cathrine Krøger, Dagbladet» 
  6. ^ a b «Skyld». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. 
  7. ^ a b «Straff». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. ««Schirachs noveller er perspektivutvidende og opplysende, og åpner for en rekke filosofiske, moralske og juridiske problemstillinger, f.eks. i åpningsnovellen 'Meddommeren', der Katharina identifiserer seg så mye med en mishandlet kvinne at hun må erklære seg inhabil, hvorpå tiltalte løslates og myrder den mishandlede kvinnen fire måneder senere. ... for denne leser er det nok i sum likevel slik at Schirach skriver kloke og suverent gode bøker som man ønsker aldri skal ta slutt.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad» 
  8. ^ «Forbrytelser, Skyld, Straff». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. 
  9. ^ a b Wandrup, Fredrik (24. januar 2019). «Anmeldelse: Ferdinand von Schirach - «Straff» | Strålende krim om sexdukke, tragiske skjebner og barnedrap». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. januar 2022. «Den kjente tyske forsvarsadvokaten har et grep om krimsjangeren han nærmest er alene om.» 
  10. ^ a b Krøger, Cathrine (27. januar 2014). «Hovedpersonen har en vag likhet med heltene i «Fifty shades»-litteraturen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. januar 2022. «ANMELDELSE: De siste fire årene har Gyldendal fått den kjærkomne tradisjon at de starter bokåret med en oversettelse av tyske Ferdinand von Schirach. Først ut var de to novellesamlingene «Forbrytelser» (2011) og «Skyld» (2012), siden romanen «Collini-saken» (2013). Og nå altså romanen «Tabu». | Den er ikke av hans beste utgivelser, von Schirach synes å kle kortformatet best. Men den likevel langt over snittet av det som utgis av krimfortellinger nå til dags.» 
  11. ^ a b Ingvar Ambjørnsen (27. februar 2014). «Bokanmeldelse: Ferdinand von Schirach: «Tabu»». www.vg.no. Besøkt 16. januar 2022. «Ferdinand von Schirach har etter hvert fått mange lesere i Norge. Det er fortjent. Denne romanen innfrir ikke helt. (---) Gode forfattere må av og til tåle å bli sammenlignet med seg selv, og denne gangen blir Ferdinand von Schirach stående litt i skyggen av tidligere bragder.» 
  12. ^ a b Krøger, Cathrine (22. januar 2013). «Anmeldelse: Bruker aristokratisk nazibestefar som modell». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. januar 2022. ««Jeg var 12. I historieboka så jeg et fotografi av ham. Baldur von Schirach, leder av Hitlerjugend. Jeg kan fremdeles se det for meg.» | Det var slik den tyske forsvarsadvokaten og forfatteren Ferdinand von Schirach oppdaget at bestefaren tilhørte Hitlers innerste krets. (---) Den sofistikerte nazisten Baldur von Schirach var Hollywood-klisjèen av den sofistikerte nazist; familiemann, aristokrat, kunstelsker, belest. Barnebarnet legger ikke skjul på at bestefaren er modell for en av personene i romandebuten «Collini-saken»» 
  13. ^ «Collini-saken». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. 
  14. ^ «Tabu». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022. 
  15. ^ «Kaffe og sigaretter». www.gyldendal.no. Besøkt 16. januar 2022.