Felix zu Schwarzenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Felix zu Schwarzenberg

Fyrst Felix zu Schwarzenberg (født 2. oktober 1800 i Krummau, Bøhmen, død 5. april 1852 i Wien) var en østerriksk politiker og diplomat.

Han var andre sønn av fyrst Joseph von Schwarzenberg (død 1833) og bror av kardinalen Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg. I 1818 ble han kadett ved et østerriksk rytterregiment, som han forlot med graden rittmester i 1824. Deretter trådte han inn i den diplomatiske tjenesten, hvor han fra 1826 var tilknyttet den østerrikske ambassade i London. Et år senere ble han forflyttet til Brasil, og deretter Paris, Berlin, og endelig hoffene i Torino og Parma. I 1846 var han gesandt i Neapel. I mars 1848 ble han utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over en brigade i Nord-Italia; etterhvert fikk han rang som feltmarskalkløytnant.

Samme år ble oktoberoppstanden i Wien slått ned. Schwarzenberg ble 22. november 1848 statsminister og utenriksminister og oppløste i mars 1849 riksdagen i Kremsier. Hans visjon var en militær-absoluttistisk regjert østerriksk enhetsstat. Med russisk hjelp slo han ned det ungarske opprøret, og var rådgiver for Franz Josef I ved innføringen av nyabsoluttismen. Fyrst Schwarzenberg døde av et slaganfall i 1852.


Forgjenger:
 Johann Philipp von Wessenberg-Ampringen 
Østerrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Karl Ferdinand von Buol-Schauenstein