Første anglo-afghanske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første anglo-afghanske krig
Konflikt: De anglo-afghanske krigene
Første anglo-afghanske krig
Last Stand at Gandamack av William Barnes Wollen. En heroisk fremstilling av nederlaget til de britiske troppene i Gandamak.
Dato 1839–1842
Sted Afghanistan
Resultat
Afghansk seier med britisk tilbaketrekning fra Afghanistan[1]
Parter
Afghanistans flagg før 1901 Afghanistan Storbritannia Storbritannia
Kommandanter
Dost Mohammed Khan (P.O.W.),
Akbar Khan
William Hay Macnaghten (K.I.A.),
John Keane,
William Elphinstone (P.O.W.),
George Pollock
Tap
Militære tap:
ukjent
Sivile tap:
ukjent
Militære tap:
4 500 døde[1]
Sivile tap:
12 000 døde britere/indere[1]
Første anglo-afghanske krig
Ghazni – Khelat – Kahun – Elphinstone – Gandamak – Jellalabad – Kabul

Den første anglo-afghanske krig varte fra 1839 til 1842. Den var en av de første store konfliktene i det store spillet, det 19. århundrets konkurranse om makt og innflytelse i Sentral-Asia mellom Storbritannia og Russland, og markerte også et av de verste tilbakeslagene for britisk styre i regionen etter Det britiske Ostindiske kompaniets konsolidering av India. Krigen var én av i alt tre kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og Afghanistan i perioden 1839-1919.

Britenes mål med denne krigen var å sikre sitt herredømme over denne regionen og sette en stopper for det russiske imperiets planer om å ekspandere dets innflytelsessfære. Det britiske riket forsøkte å kvitte seg med Dost Mohammed Khan og gjeninnsette Afghanistans tidligere hersker, Shoja Shah, av frykt for økende russisk innflytelse i landet.

I starten av krigen i 1839 erobret britene Kandahar, Ghazni og Kabul, tok til fange Dost Mohammed og sendte ham til India. Etter å ha satt Shoja tilbake på tronen, trakk britene seg tilbake, og etterlot to spesialutsendinger og en garnison i Kabul. I 1841 gjorde afghanerne opprør mot britene i Kabul og drepte de britiske agentene og omringet garnisonen. Tidlig i 1842 overga garnisonen seg og ble tilbudt fritt leide til India. De britiske styrkene ble så tatt i bakhold i Khyber-passet og massakrert.

Britene svarte med å invadere på nytt, hevet beleiringen av den britiske garnisonen i Jalalabad og gikk så mot Kabul. 95 fanger fra massakren ble reddet og britene ødela festningen Bala Hissar og basaren i Kabuls sentrum. Shoja Shah ble myrdet på dette tidspunktet og britene bestemte seg så for at det ikke var verdt bryet å okkupere landet og trakk seg ut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Haythornthwaite, Philip J.: The Colonial Wars Source Book. ISBN 9781854094360
  • Duncan, John: Heroes for Victoria, 1837-1901: Queen Victoria's Fighting Forces. ISBN 978-0946771387
  • Saul David: Die größten Fehlschläge der Militärgeschichte, 2003, ISBN 3453861272 (tar for seg blant annet retretten fra Kabul i 1842)
  • Forbes, Archibald: Britain in Afghanistan: The First Afghan War 1839-42, 2007, ISBN 978-1-84677-304-4
  • Macrory, Patrick: Retreat from Kabul, The catastrophic british defeat in Afghanistan, 1842, 2002 ISBN 978-1-59921-177-0
  • Meyer, Karl E. und Brysac, Shareen Blair: Tournament of shadows, The great game and the race for empire in central asia, 1999 ISBN 1-58243-028-4
  • Fowler, Corinne: (2007) Chasing Tales: travel writing, journalism and the history of British ideas about Afghanistan, Rodopi, 2007
  • Hopkirk, Peter: The Great Game, Kodansha Globe, 1992. ISBN 1-56836-022-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]