Første anglo-afghanske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første anglo-afghanske krig
Konflikt: De anglo-afghanske krigene
Last-stand.jpg
Last Stand at Gandamack av William Barnes Wollen. En heroisk fremstilling av nederlaget til de britiske troppene i Gandamak.
Dato 1839–1842
Sted Afghanistan
Resultat Afghansk seier med britisk tilbaketrekning fra Afghanistan[1]
Stridende parter
Afghanistans flagg før 1901 Afghanistan Storbritannia Storbritannia
Kommandanter og ledere
Dost Mohammed Khan (P.O.W.),
Akbar Khan
William Hay Macnaghten (K.I.A.),
John Keane,
William Elphinstone (P.O.W.),
George Pollock
Tap
Militære tap:
ukjent
Sivile tap:
ukjent
Militære tap:
4 500 døde[1]
Sivile tap:
12 000 døde britere/indere[1]
Første anglo-afghanske krig
Ghazni – Khelat – Kahun – Elphinstone – Gandamak – Jellalabad – Kabul

Den første anglo-afghanske krig varte fra 1839 til 1842. Den var en av de første store konfliktene i det store spillet, det 19. århundrets konkurranse om makt og innflytelse i Sentral-Asia mellom Storbritannia og Russland, og markerte også et av de verste tilbakeslagene for britisk styre i regionen etter Det britiske Ostindiske kompaniets konsolidering av India. Krigen var én av i alt tre kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og Afghanistan i perioden 1839-1919.

Britenes mål med denne krigen var å sikre sitt herredømme over denne regionen og sette en stopper for det russiske imperiets planer om å ekspandere dets innflytelsessfære. Det britiske riket forsøkte å kvitte seg med Dost Mohammed Khan og gjeninnsette Afghanistans tidligere hersker, Shoja Shah, av frykt for økende russisk innflytelse i landet.

I starten av krigen i 1839 erobret britene Kandahar, Ghazni og Kabul, tok til fange Dost Mohammed og sendte ham til India. Etter å ha satt Shoja tilbake på tronen, trakk britene seg tilbake, og etterlot to spesialutsendinger og en garnison i Kabul. I 1841 gjorde afghanerne opprør mot britene i Kabul og drepte de britiske agentene og omringet garnisonen. Tidlig i 1842 overga garnisonen seg og ble tilbudt fritt leide til India. De britiske styrkene ble så tatt i bakhold i Khyber-passet og massakrert.

Britene svarte med å invadere på nytt, hevet beleiringen av den britiske garnisonen i Jalalabad og gikk så mot Kabul. 95 fanger fra massakren ble reddet og britene ødela festningen Bala Hissar og basaren i Kabuls sentrum. Shoja Shah ble myrdet på dette tidspunktet og britene bestemte seg så for at det ikke var verdt bryet å okkupere landet og trakk seg ut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Haythornthwaite, Philip J.: The Colonial Wars Source Book. ISBN 9781854094360
  • Duncan, John: Heroes for Victoria, 1837-1901: Queen Victoria's Fighting Forces. ISBN 978-0946771387
  • Saul David: Die größten Fehlschläge der Militärgeschichte, 2003, ISBN 3453861272 (tar for seg blant annet retretten fra Kabul i 1842)
  • Forbes, Archibald: Britain in Afghanistan: The First Afghan War 1839-42, 2007, ISBN 978-1-84677-304-4
  • Macrory, Patrick: Retreat from Kabul, The catastrophic british defeat in Afghanistan, 1842, 2002 ISBN 978-1-59921-177-0
  • Meyer, Karl E. und Brysac, Shareen Blair: Tournament of shadows, The great game and the race for empire in central asia, 1999 ISBN 1-58243-028-4
  • Fowler, Corinne: (2007) Chasing Tales: travel writing, journalism and the history of British ideas about Afghanistan, Rodopi, 2007
  • Hopkirk, Peter: The Great Game, Kodansha Globe, 1992. ISBN 1-56836-022-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]