Eyehategod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eyehategod
Opphav New Orleans, Louisiana, USA
Periode 1988-present
Sjanger Sludge metal
Plateselskap Century Media
Emetic Records
Nettsted www.eyehategod.com
Medlemmer
Mike Williams
Jimmy Bower
Brian Patton
Joey LaCaze
Gary Mader
Tidligere medlemmer
Steve Dale
Mark Schultz
Vince LeBlanc
Daniel Nick
Charles Alexander
Joey Delatte
Chris Hilliard


Eyehategod (også forkortet og referert til som EHG) er et amerikansk sludge metal-band fra New Orleans, som ble grunnlagt i 1988. De har blitt et av de mest kjente og viktigste bandene som har komt fra New Orleans. Gjennom årene deres har bandet bestått av hovedsakelig de samme, med unntak av bassisten, som har blitt byttet ut flere ganger.

Eyehategod har nevnt Melvins, The Obsessed, Black Flag og Black Sabbath som store påvirkninger på musikken deres. Tunge, nedstemte og bluesy gitarriff dominerte bandets lyd. De er kombinert med sterk feedback og torturert vokal, for å lage en sterk misantropisk lyd. Albumene deres har blitt gitt ut gjennom Century Media Records siden starten, mens det siste ble gitt ut av Emetic Records. Flere split-album har også blitt gitt ut på andre plateselskap. Bandet er gode venner med Anal Cunt, og spilte med A.C. under den første konserten etter at Seth Putnam kom ut av koma.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlige år - In the Name of Suffering[rediger | rediger kilde]

Veldig lite er kjent om begynnelsen av Eyehategod. Jimmy Bower og Joey LaCaze grunnla bandet den 20. april 1988, og de rekrutterte Mike Williams, Brian Patton og Steve Dale. Bandet spilte inn demoen Lack of Almost Everything i 1990, og sendte den til forskjellige plateselskap. De fikk til slutt en kontrakt med et lite fransk plateselskap, Intellectual Convulsion, og gav ut deres første album, In the Name of Suffering den 1. desember 1992. Albumet hadde en mye råere og mer primitiv lyd en deres senere utgivelser (da den ble spilt inn billig, og bandmedlemmene var ganske uerfarne), og hadde en mer hardcore punk-følelse over seg. Plateselskapet ble oppløst etter kun å ha trykt et par tusen kopier, og tvang bandet til å lete etter et nytt plateselskap. De ble snart plukket opp av Century Media, som gjenutgav In the Name of Suffering, som den er kjent i dag. In the Name of Suffering ble også gjenutgitt i 2006 med fire bonusspor. Disse fire sporene var de samme som på den originale demoen, Lack of Almost Everything.

Take as Needed for Pain[rediger | rediger kilde]

Eyehategod fortsatte med å spille inn Take as Needed for Pain i 1993, med den nye bassisten Mark Schultz, som også hjalp til på In the Name of Suffering. Albumet ble stilt inn på Studio 13, et lite plateselskap som jobbet fra den trettende etasjen i et nedlagt varemagasin i en gammal kanalgate i New Orleans. Bandet samlet daglig i løpet av denne perioden for å spille inn nye spor for albumet. På denne tiden var Mike Williams hjemløs (han ble kastet ut av sin tidligere kjæreste) og bodde i et forlatt, lus-infisert rom over en strippeklubb, kun et par minutter fra studioet. Lyden på Take as Needed for Pain virket mye nærmere det bandet prøvde på, enn det man kunne høre på In the Name of Suffering, samt en renere, mer distinktiv lyd, med bedre riff. Southern rock, blues og doom-innvirkningen er mye tydeligere på dette albumet. Etter utgivelsen av albumet begynte bandet å turnere med band som Buzzov*en, White Zombie og Corrosion of Conformity. Etter turneringen splittet bandet opp en liten stund. Mike Williams begynte å medvirke i Metal Maniacs, mens Jimmy Bower spilte trommer på Crowbars Broken Glass, samt Downs debutalbum, NOLA. Brian Patton spilte in Soilent Greens debutalbum, Pussysoul.

Dopesick[rediger | rediger kilde]

Bandet hadde spilt inn flere demoer, som ble gitt ut på forskjellige 7"-skiver og split-albums på forskjellige plateselskaper, men slo seg endelig til ro med et fullstendig album i 1996, med Pepper Keenan fra Corrosion of Conformity som plateprodusent, og den nye bassisten Vince LeBlanc, som endte opp med å hete Dopesick. På denne tiden bodde Mike Williams i Clinton Hill, Brooklyn i New York, og måtte reise mellom der og New Orleans for å spille inn i studio. Innspillingssesjonene var kaotiske, og det ble rapportert at studioeeieren ringte Century for å spørre om bandet var mentalt syke, og truet med å kaste dem ut. Akkurat denne hendelsen skjedde etter at Mike Williams prøvd å spille inn en lyd av et knusende glass i begynnelsen av filmen, ved å knuse en flaske på gulvet i studioet. I prosessen kuttet han hånden sin, og blødde over hele gulvet (denne innspillingen havnet i introen på det første sporet, "My Name is God (I Hate You)"). Et av bandmedlemmene skrev deretter ordene "Hell" og "Death to Pigs" i blod. Brian Patton og Joey LaCaze tok deretter fly ut til San Francisco for å mikse albumet. Dette albumet var mye mer kaotisk enn det forrige, men hadde fremdeles den spesielle sørlige, blues-aktige følelsen, noe som skilte den fra In the Name of Suffering. Bandet la ut på en USA-turne i våren 1997 for å støtte albumet, og spilte med White Zombie og Pantera, noe som brakte musikken deres til et bredere publikum, og dermed gjorde sludge metal litt mer kjent, samt at de ble kjent som ett av de grunnleggende bandene innen sjangeren.

Confederacy of Ruined Lives[rediger | rediger kilde]

Eyehategod gikk deretter videre til en serie indre krangler, og gikk på en uoffisiell pause mens medlemmene ble spredt for å spille inn og turnere med forskjellige sideprosjekter, som Soilent Green, Corrosion of Conformity og Crowbar. I 2000 kom bandet sammen igjen (igjen med en ny bassist, Daniel Nick) for å samle singler, 7"-skiver og split-album fra Take as Needed for Pain og Dopesick-perioden, inn i ett album, Southern Discomfort. Dette gav bandet initiativet til å lage enda ett nytt album, som ble albumet Confederacy of Ruined Lives, gitt ut i 2000. Albumet var en mye bedre polert, edru affære, og hørtes derfor mye mer ut som en oppfølger til Take as Needed for Pain enn Dopesick. Etter utgivelsen begynte bandet å turnere mye (for første gang gikk de på verdensturne, med konserte i Europa og Japan), mens medlemmene fremdeles sjonglerte med forskjellige sideprosjekter. I løpet av denne tiden spilte Down inn sitt andre album, og Bower startet et instrumentalt band, The Mystick Krewe of Clearlight, mens Soilent Green også gav ut sitt tredje album. Mike Williams grunnla også Outlaw Order og Arson Anthem. I løpet av all denne aktiviteten fikk Eyehategod tid til å samle og gi ut livealbumet sitt, 10 Years of Abuse (and Still Broke) (som hovedsakelig ble gitt ut grunnet kontrakten med Century Media), og spilte inn og gav ut enda flere split-album og 7"-skiver. Med utgivelsen av livealbumet, var bandet fri fra Century sin kontrakt, og valgte å skrive under med Emetic Records (med deres femte og nåværende bassist, Gary Mader) for utgivelsen av deres samlealbum i 2005, Preaching the "End-Time" Message, med noen aldri før utgitte studioalbum.

Nyere Tid[rediger | rediger kilde]

Etter Orkanen Katrina, ble Mike Williams og hans kjæreste på den tiden, Alicia Morgan (medlem av sludgecore-bandet 13) arrestert i Morgan City, Louisiana for en narkotika-relatert forbrytelse. Williams tilbrakte 91 dager i Morgan City-fengselet, og ble kvitt sin velkjente heroinavhengighet. Med hjelp fra bandmedlemmene i Eyehategod og Phil Anselmo ble Williams sluppet ut av fengsel den 2. desember 2005. Bandet spilte et sett under Mardi Gras-festivalen i 2006, den første etter katastrofen. Emetic Records gav ut et hyllestalbum til Eyehategod den 20. mars 2007, med navnet For the Sick. Bandet spilte et par show i sørlig Amerika i mai.

Jimmy Bower annonserte i et nytt intervju at Eyehategod fremdeles er aktive, og at de jobber på et nytt album.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Siste oppstilling[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Steve Dale – Bass
  • Mark Schultz – Gitar/Bass
  • Vince LeBlanc – Bass
  • Daniel Nick – Bass
  • Charles Alexander – Bass
  • Joey Delatte – Trommer
  • Chris Hilliard – Vokalist

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

År Tittel Type Plateselskap
1990 Lack of Almost Everything Demoalbum Selvutgitt
1992 In the Name of Suffering Studioalbum Century Media
1993 Take as Needed for Pain Studioalbum Century Media
1996 Dopesick Studioalbum Century Media
2000 Southern Discomfort Samlealbum Century Media
2000 Confederacy of Ruined Lives Studioalbum Century Media
2001 10 Years of Abuse (and Still Broke) Samlealbum Century Media
2004 Live in Tokyo DVD Press Pause Media/Cassettes
2005 Preaching the "End-Time" Message Samlealbum Emetic Records

Singler og EPer[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plateselskap
1994 "Ruptured Heart Theory" Bovine Records
1994 "Serving Time in the Middle of Nowhere" (split med 13) Ax/ction Records
1995 "Southern Discomfort" (split med 13) Slap-A-Ham Records
1997 "Sabbath Jam" (split med Anal Cunt) Hydra Head Records
2002 "The Age of Bootcamp" (split med Soilent Green) Incision Records
2004 "I Am the Gestapo" (split med Cripple Bastards) Southern Lord Records
2004 99 Miles of Bad Road 2+2=5

Bandet har også dukket opp på flere samlealbum, som Gummo-lydsporet, Cry Now, Cry Later serien med 7", og på Melvins hyllestalbum, We Reach: The Music of the Melvins hvor de covrer "Easy As It Was".

Outlaw Order[rediger | rediger kilde]

Mens Jimmy Bower var opptatt med å spille trommer for Down, grunnla de andre fire medlemmene fra Eyehategod et sideprosjekt som de kalte for Outlaw Order (forkertet til OO%). Bandet gav ut en begrenset utgave av en 7" EP i 2003, kalt Legalize Crime, som siden har blitt gjenutgitt på CD med et bonus livespor, og er tilgjengelig gjennom Eyehategod sin nettbutikk. Det kriminelle temaet er sannsynligvis fordi da bandet ble grunnlagt var alle fem medlemmene på prøvesløslatelse, og hadde flere problemer med loven opp gjennom tidene. Marc Shultz er for øyeblikket i fengsel, og Justin Grisoli erstattet ham. Bandet spilte inn sitt debutalbum, Dragging Down the Enforcer, og ville gi dette ut enten den 13. oktober 2008, eller 14. oktober 2008, gjennom Season of Mist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]