Ewald Mataré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engel på biskopboligen i Essen
Haus Atlantis i Bremen (sett fra Martinistraße)
Minnetavle på Haus Atlantis

Ewald Wilhelm Hubert Mataré (f. 25. februar 1887 i Aachen-Burtscheid – d. 28. mars 1965 i Büderich i Kreis Neuss, i dag: Meerbusch) var en tysk maler og billedhogger som arbeidet med stiliserte menneske- og dyreformer.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Han fikk sin kunstutdannelse som maler ved Akademie der Künste i Berlin i 1907. Hans lærere var bl. a. Lovis Corinth og historiemaleren Arthur Kampf. Han ble med i Novembergruppen i 1918. Først da han var ferdig utdannet maler, begynte han å interessere seg for skulptur.

Fra 1932 ble han professor ved Kunstakademie Düsseldorf, bare for å bli avsatt året etter. Han ble etterhvert også erklært entartet, og hans skulpturer i offentlig eie ble inndradd og tildels ødelagt. Han overlevde på milde gaver og småoppdrag for kirken.

Etter krigen ble han bedt om å bli rektor for Kunstakademie Düsseldorf. Han tok mot, men trakk seg fort, da han følte at det var for mange av de andre som hadde vært der gjennom krigen, uten å stå opp mot det som skjedde. Ingen var heller interessert i å støtte hans reformplaner som ville ha sluppet begavede fjortenåringer inn som elever. Av Matarés mere kjente elever, kan nevnes Erwin Heerich, Georg Meistermann og Joseph Beuys.

I etterkrigstiden fikk han mange offentlige oppdrag, og sto blant annet for fire bronsedører til sydportalen i Kölnerdomen.

Ewald Mataré var deltaker i documenta 1 (1955) og documenta II i 1959 i Kassel.

Hans kunstneriske arv forvaltes av Museum Kurhaus i Kleve.

Nevøen Herbert Franz Mataré f. 1912) er fysiker, og var medoppfinner til «den europeiske transistoren» i 1948

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verk (tyske titler og benevnelser)[rediger | rediger kilde]

Bekannte Werke von Mataré sind u.a.:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ewald Mataré – bilder, video eller lyd