Eustace av Flandern
| Eustace av Flandern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. århundre | ||
| Død | 1216 | ||
| Embete | |||
| Far | Baldvin V av Hainaut | ||
| Mor | Margareta I av Flandern | ||
Eustace av Flandern (Eustachius av Flandern), død etter 1217, tilhørte den adelige Flandern-familien som hadde lange tradisjoner som grever i Grevskapet Flandern og som spilte en viktig rolle i Det fjerde korstog (1202–1204) og som ledere i de latinske rikene som oppsto etter korstoget. Eustace var en yngre bror til Balduin I av Flandern og til Henrik av Flandern som begge ble utropt til keisere i Det latinske riket etter at korsfarerne hadde erobret Konstantinopel. Eustace var regent i Kongeriket Thessaloniki fra 1209 til 1216.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Eustace var sønn av grev Balduin V av Hainaut[1] og grevinne Margareta I.[2] Eustaces eldre brødre Balduin og Henrik var blant lederne i Det fjerde korstog som i utgangspunktet skulle «befri» det hellige land, men endte opp med å okkupere Konstatinopel og etablere et latinsk keiserrike som erstatning for Østromerriket (Det bysantinske rike). Balduin og Henrik var de to første keiserne i Det latinske rike.
Eustace deltok selv ikke i selve korstoget, men han nevnes i 1206 som en av aristokratene fra Flandern som ble bedt av Balduin og Henrik om å komme til Konstantinopel.[3] I 1208 ble han sendt til Rodopifjellene på grensen mellom det nåværende Hellas og Bulgaria hvor han støttet sin bror keiser Henriks bulgarske allierte Alexius Slav som var i opposisjon til den bulgarske tsar Boril.[4] Sommeren 1209 måtte Henrik slå ned et opprør blant den lombardiske adelen i Kongeriket Thessaloniki, og Eustace ble, sammen med den tysk-frankiske adelsmannen Berthold von Katzenelnbogen, utnevnt til regent i kongeriket som var en vasallstat under keiseren.
Etter forhandlinger mellom herskeren Mikael I Komnenos Dukas i Despotatet Epirus og keiser Henrik ble det inngått en allianse som innebar at Eustace i 1209 ble gift med en datter av Mikael I (navnet er ukjent) og fikk en stor del av hans territorium i medgift.[5][6]
Eustace blir senest nevnt i april 1217 da han var tilstede under kroningen av den nye keiseren i Det latinske riket, Peter II av Courtenay som var gift med Eustaces søster Yolanda av Flandern. Kroningen foregikk i Roma og ble utført av pave Honorius III den 9. april 1217. Eustace dro sannsynligvis sammen med Peter II mot Konstantinopel. I Epirus ble Peter II, og sannsynligvis også Eustace, tatt til fange av herskeren Teodoros Komnenos Dukas og de antas å ha dødd i fangenskap der.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Numreringen av grevetitlene er nokså krevende. Foruten å være grev Balduin V av Hainaut var samme mann også markgreve Balduin I av Namur og grev Balduin VIII av Flandern.
- ^ Evergates 1999 & s. 114.
- ^ Van Tricht 2011 & s. 255-256, 458 (note 101).
- ^ Van Tricht 2011 & s. 168.
- ^ Bredenkamp 1996 & s. 60-61.
- ^ Van Tricht 2011 & s. 170–171, 178–179, 212–213.
- ^ Van Tricht 2011 & s. 171 (note 58).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Theodore Evergates (1999). Aristocratic Women in Medieval France. University of Pennsylvania Press.
- Filip Van Tricht (2011). The Latin Renovatio of Byzantium: The Empire of Constantinople (1204–1228). Brill. ISBN 978-90-04-20323-5.
- François Bredenkamp (1996). The Byzantine Empire of Thessaloniki (1224–1242). Thessaloniki: Thessaloniki History Center. ISBN 9608433177.