Eugene Debs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eugene Debs i en politisk brosjyre fra 1912.

Eugene Victor Debs (født 5. november 1855, død 20. oktober 1926) var en amerikansk leder i arbeiderbevegelsen og politiker, og han var presidentkandidat for det amerikanske sosialistpartiet fem ganger.

Debs kom fra byen Terre Haute i delstaten Indiana. Han ble valgt til delstatsforsamlingen i Indiana for Demokratene i 1880, og dannet i 1893 fagforeningen American Railway Union (ARU), en av de første fagforeningene i landet. Fagforeningen hadde en vellykket streik mot jernbaneselskapet Great Northern Railway i april 1894. Debs ble senere samme året fengslet fordi fagforeningen hans støttet de streikende arbeiderne ved Pullman-fabrikken, som laget jernbanevogner. Den føderale regjeringen blandet seg inn i konflikten, og sendte regulære troppestyrker fra hæren for å bryte streiken. Streiken ble knust, og det samme ble ARU.

Denne erfaringen radikaliserte Debs, som stilte opp som presidentkandidat for Social Democratic Party i 1900. Siden var han kandidat for Socialist Party of America i 1904, 1908, 1912 og 1920, siste gangen mens han satt i fengsel.

Debs var klart anti-rasistisk, han fordømte rasismen gjennom alle sine år som sosialist, og formulerte en gang sitt enkle syn slik: «The Socialist Party is the party of the working class, regardless of color – the whole working class of the whole world.»

Debs var en karismatisk taler som brukte mye av vokabularet til kristendommen og den oratoriske stilen til evangelisk kristendom, selv om han generelt var skeptisk til organisert religion.

Den 16. juni 1918 holdt Debs en antikrigstale i Canton, Ohio, i protest mot første verdenskrig. Han ble på grunn av det arrestert etter Spionasjeloven av 1917, og dømt til ti års fengsel, pluss tap av stemmeretten og det amerikanske statsborgerskapet på livstid. Mens han satt i fengsel i Atlanta, var han presidentkandidat for sosialistpartiet ved valget i 1920. Han fikk nesten en million stemmer.

På slutten av året 1921 ble Debs benåda av president Harding, og han ble sluppet ut av fengselet, men Debs hadde fått svekket helsen sin permanent under fengelsoppholdet. I 1976 fikk Debs tilbake statsborgerskapet sitt, post mortem.