Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernst Ludvig av Hessen-Darmstadt i 1905.

Ernst Ludvig Karl Albert Vilhelm, tysk: Ernst Ludwig Karl Albert Wilhelm (født 25. november 1868, død 9. oktober 1937) var den siste regjerende storhertug av Hessen fra 1892 til 1918. Kallenavnet hans var «Ernie».

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Ernst Ludvig var det fjerde og eldste barnet av storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt og prinsesse Alice av Storbritannia, datter av dronning Viktoria av Storbritannia og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han var eldre bror av Alexandra av Hessen-Darmstadt, keiserinne av Russland.

Ernst Ludvig fikk i sin barndom oppleve at mange som stod ham nær døde. I en alder av fem døde hans yngre bror, Friedrich. De to guttene hadde lekt på morens soverom da Friedrich falt ut av et åpent vindu og ned på en balkong seks meter under. Først virka det som om han bare hadde blitt litt småskada, men han led av hemofili og begynte å få hjerneblødning. Han falt inn i bevisstløshet samme dag og døde. Ernst Ludvig virka utrøstelig, brorens død gikk hardt inn på ham.

I 1878 blei Darmstadt offer for en difteriepidemi. Alle barna (unntatt prinsesse Elisabeth, som var sendt til bestemoren, prinsesse Elisabeth av Preussen) og deres far blei sjuke. Prinsesse Alice stelte sin sjuke ektemann og barn, men den 16. november døde hennes yngste datter, May. Alice holdt dette for seg selv i flere uker inntil Ernst Ludvig, som stod sin søster May nært, spørte etter henne. Ernst Ludvig blei fra seg av sorg da han hørte hva som hadde skjedd. Til slutt blei også Alice smitta, og hun døde, den 14. desember.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Tretti år etter datterens død var han fortsatt grepet av sorg. I memoarene sine skrev han: «Min lille Elisabeth var mitt livs solskinn».

Den 19. april 1894 gifta Ernst Ludvig seg med sitt søskenbarn, prinsesse Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha i Coburg etter oppfordring fra deres felles bestemor, dronning Viktoria. Det blei ikke et lykkelig ekteskap, det blei antatt at han var homofil. De fikk to barn, en datter, Elisabeth, født i 1895, som døde av tyfoidfeber åtte år gammel, og en stillefødt sønn, den 25. mai 1900. Paret skilte seg 21. desember 1901.

Ernst Ludvig gifta seg på nytt, i Darmstadt den 2. februar 1905, med prinsesse Eleonore av Solms-Hohensolms-Lich (17. september 1871 – 16. november 1937), som han fikk to sønner med:

Storhertug[rediger | rediger kilde]

I 1892 tok Ernst Ludvig over for sin far som storhertug.

Hele livet gjennom gav Ernst Ludvig sin støtte til kunst. Han stifta Darmstadt kunstnerkoloni og skrev selv dikt, skuespill, essays og pianokomposisjoner. Ernst Ludvig tjenestegjorde i det tyske militæret under første verdenskrig. Ved krigens slutt mistet han sin trone, under novemberrevolusjonen i 1918, tross at han nekta å abdisere.

I oktober 1937 døde Ernst Ludvig ved Schloß Wolfsgarten, ved Darmstadt i Hessen. Han blei gravlagt ved sin datter, Elisabeths side, i Rosenhöhe park i Darmstadt.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]