Elvebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elvebiller
Macronychus quadrituberculatus
Macronychus quadrituberculatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Elmidae
Norsk(e) navn: Elvebiller
Hører til: Mudderbiller (Dryopoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 1100, fire i Norge
Habitat: akvatisk, på bunnen i rennende vann
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Elvebiller (Elmidae) er en familie av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (1–7 mm), avlange biller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke, underfamilien Larainae fint hårete og matte. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystkjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien Mudderbiller (Dryopoidea)
        • Familien Elvebiller, Elmidae
          • Underfamilien Larainae – for det meste tropiske arter
          • Underfamilien Elvebiller (Elminae)
            • Stenelmis canaliculata (Gyllenhal, 1808)
            • Elmis aenea (Müller, 1806)
            • Oulimnius tuberculatus (Müller, 1806)
            • Limnius volckmari (Panzer, 1793)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
Commons Commons: Category:Elmidae – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker, bilder[rediger | rediger kilde]