Elna Matland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elna Matland
Født28. apr. 1921Rediger på Wikidata
Død23. nov. 2011Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseEsperantist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHonorary Member of the World Esperanto Association

Elna Matland, født Rekve (født 28. april 1921, død 23. november 2011) var en norsk barneskolelærer og kommunepolitiker, aktiv i kultur- og samfunnslivet.

Elna Rekve ble født i Bergen. Hun gikk på Stord lærarhøgskule fra 1942 til 1944. Som nyutdannet lærer ble hun under den andre verdenskrig tilsatt som guvernante på Fefor Høifjellshotell, der hun underviste de tre barna til direktør Walter og et barn fra Bergen som var evakuert dit.

Etter dette arbeidet hun i barneskolen i Bergen og senere i Sauda, der mannen hennes, Johan Matland, ble personaldirektør for Union Carbide Norge.

Etter at hun ble enke, flyttet Elna Matland tilbake til Bergen i 1981 og pensjonerte seg. Hun var fremdeles en aktiv, kulturorientert samfunnsdebattant og en populær kåsør.

Priser og utmerkinger[rediger | rediger kilde]

Under den 77. esperanto-verdskongressen i Wien i 1992 ble Elna Matland utnemnt til æresmedlem i Universala Esperanto-Asocio (UEA). Hun er i dag den eneste nordmann med slik medlemskap. I notisen om utnemninga i UEAs tidsskrift Eperanto for oktober 1992 heter det (i norsk oversetting):

Elna Matland (Norge) ble født i Bergen 28. april 1921, og etter å ha tjent som lærer annensteds i mange år, bor hun nå i byen igjen. Etter å ha lært esperanto i 1939, ble hun fort aktiv, var sekretær eller leder for de lokale klubbene i Bergen og Sauda, styremedlem i en regional esperantoorganisasjon og i Norsk Esperanto-Forbund – der hun også har vært president (1985–91). Hun har vært leder for lærerseksjonen og til pressetjenesten til Norsk Esperanto-Forbund, medlem i eksamenskommisjonen og jubileumskomiteen, (fak)delegito, rådsmedlem i UEA etc. Matland var leder for den lokale arrangementskomiteen til den 76. verdskongressen, og har hovedfortjenesten for suksessen til dette store arrangementet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 6. februar 2017.