Elliott Murphy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elliott Murphy
Født16. mars 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Rockville Centre
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, journalist, musiker, romanforfatter, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedGarden City High School
Empire State College
Nassau Community College
NasjonalitetUSA
UtmerkelserRidder av Ordre des Arts et des Lettres (2015)
Musikalsk karriere
SjangerRock[2]
Aktive år1973
Nettstedhttp://www.elliottmurphy.com
IMDbIMDb

Elliott Murphy, 2004
Elliott Murphy og Olivier Durand, 2019

Elliott James Murphy, Jr. (født 1949) er en amerikansk singer/songwriter og skribent.[3]

Musikalsk hører Elliott hjemme i den amerikanske tradisjonen, sterkt inspirert av Bob Dylan, men tekstene hans er ofte litterære og fulle av referanser til populærkultur og finkultur.

Debutalbumet Aquashow ble gitt ut allerede i 1973. Da var han en del av den spennende musikkultur som vokste frem i New York med navn som Patti Smith og Bruce Springsteen. I en utgave av magasinet Rolling Stone ble nye plater av Murphy og Springsteen anmeldt, og Murphy var den som ble spådd å ha den beste fremtiden av de to og referert til som den nye Dylan.[4][5][6]

Tallrike album ble lagt til diskografien hans på 1980- og 1990-tallet, inkludert 12 (1990), som inneholdt sangen «Something like Steve Mc Queen», og Selling The Gold (1995) hvor hans gamle venn Bruce Springsteen akkompagnerte ham på backing vokal.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har han bodd i Paris og det er også i Europa han nå turnerer flittigst og gir ut platene sine. Elliott Murphy er kanskje i dag mest kjent som en god venn av Bruce Springsteen og hver eneste gang Springsteen har spilt i Paris, har han invitert Elliott på scenen. Elliott Murphy har også uttrykt seg selv i skriftlig form. Han har publisert både noveller, romaner og journalistikk, siden på 1980-tallet skriver han også i magasinet Rolling Stone, Spin, Mucchio Selvaggio, Jam, Heavy Metal, og han har utgitt Cold & Electric, en semi-selvbiografisk roman, samt to novellesamlinger (The Lion Sleeps Tonight og Where the Women Are Naked and the Men Are Rich).[7][8]

De siste årene dukker Elliott oftest opp som en duo sammen med den franske gitaristen Olivier Durand og noen ganger med forskjellige band. De siste årene med den helfranske The Normandy All Stars hvor vi i tillegg til Olivier Durand finner Alan Fatras på trommer og Laurent Pardo på bass.

Utover på 2000-tallet fortsetter han med å gi ut en rekke album som Coming Home Again (2007) med spor som «Home Again», «Johnny Boy Gone» og «A Touch of Kindness», Elliott Murphy (2011) med «Gone, Gone, Gone», Prodigal Son (2017) med «Alone in My Chair» og «You'll Come Back to Me» og Wonder (2022) med «Sunlight Keeps Falling» for å nevne noen.

I 2012 ble Elliott Murphy tildelt Médaille de Vermeil de la Ville de Paris i en seremoni på Hôtel de Ville ledet av Paris ordfører Bertrand Delanoë for anerkjennelse av hans karriere som musiker og forfatter. I 2015 ble Elliott Murphy dekorert med Chevalier Ordre des Arts et des Lettres i en seremoni i Paris. I 2018 ble han innlemmet i Long Island Music Hall of Fame av Billy Joel.[9][10][11]

En biografi om Elliott Murphy, "Hardcore", skrevet av Charles Pitter, ble utgitt i 2013. I 2015 ble dokumentarfilmen, The Second Act of Elliott Murphy, av den spanske regissøren Jorge Arenillas, som beskriver Murphys karriere overgang fra USA til Europa. Filmen inkluderer intervjuer med både Bruce Springsteen og Billy Joel. Den vant publikumsprisen på filmfestivalen Dock of the Bay 2016 i San Sebastian, Spania.[12][13]

Elliott Murphy spilte i 2018 hovedrollen i filmen Broken Poet av den spanske regissøren Emilio Ruiz Barrachina, med utgangspunkt i Elliott Murphy novellen The Lion Sleeps Tonight. I filmen spiller også de amerikanske skuespillerne Marisa Berenson, Michael O'Keefe og franske Joana Preiss, også Bruce Springsteen og Patti Scialfa har små roller i filmen.[14]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Albums og EPer[rediger | rediger kilde]

  • Aquashow (1973)
  • Lost Generation (1975)
  • Night Lights (1976)
  • Just A Story From America (1977)
  • Affairs (1980)
  • Murph the Surf (1982)
  • Party Girls / Broken Poets (1984)
  • Milwaukee (1985)
  • Change Will Come (1987)
  • Après le Déluge (1987)
  • If Poets Were Kings (1991)
  • 12 (1990) US re-edition: Unreal City (1993)
  • Selling the Gold (1995)
  • Beauregard (1998)
  • Rainy Season (2000)
  • La terre commune med Iain Matthews (2001)
  • Soul Surfing (2002)
  • Soul Surfing – the Next Wave EP (2002)
  • Strings of the Storm (2003)
  • Murphy Gets Muddy CD/DVD (2005)
  • Coming Home Again (2007)
  • Notes from the Underground (2008)
  • Elliott Murphy (2011)
  • It Takes A Worried Man (2013)
  • Intime (2014)
  • Aquashow Deconstructed (2015)
  • Prodigal Son (2017)
  • Ricochet (2019)
  • The Middle Kingdom med Olivier Durand (2020)
  • Wonder (2022)

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • Diamonds by the Yard (1991)
  • Paris/New York (1992)
  • Going Through Something – the Best of 1982–1991 (1996)
  • Never Say Never – the Best of 1995–2003 & Live DVD (2005)

Konsertalbum[rediger | rediger kilde]

  • Live Hot Point (1991)
  • April – a Live Album (1999)
  • The Last of the Rock Stars... and Me and You (2001)
  • Alive in Paris (2009)
  • Just A Story From New York (2011)
  • Just for One Day (2011)
  • Elliott Murphy is Alive! (2018)
  • Live in Bilbao (2021)

Film musikk[rediger | rediger kilde]

  • Broken Poet (2020)

Diverse album[rediger | rediger kilde]

  • Poetic Justice (2015)

Bøker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, oppført som Elliott James Murphy, Babelio forfatter-ID 169609[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  3. ^ «Discogs». 
  4. ^ «MatR: Elliott Murphy and Bruce Springsteen: Rock Ballad | E Street Shuffle». estreetshuffle.com (engelsk). 24. august 2021. Besøkt 26. april 2024. 
  5. ^ Spurgeon, Brad (16. februar 2024). «Half a Century Ago, Elliott Murphy Was Going to Be a ‘Monster’ Rock Star – But Then Life Happened». The Village Voice. Besøkt 26. april 2024. 
  6. ^ Editor, Poetic Justice (8. desember 2020). «Elliott Murphy: Just a Story from America, a memoir». Poetic Justice (engelsk). Besøkt 26. april 2024. 
  7. ^ «Elliott Murphy Songs, Albums, Reviews, Bio & More». AllMusic (engelsk). Besøkt 26. april 2024. 
  8. ^ «Gary James' Interview With Elliott Murphy». www.classicbands.com. Besøkt 26. april 2024. 
  9. ^ «Elliott Murphy décoré par la Ville de Paris». www.telerama.fr (fransk). 27. september 2012. Besøkt 26. april 2024. 
  10. ^ «Elliott Murphy, un rocker américain adoubé à Paris». www.telerama.fr (fransk). 5. november 2015. Besøkt 26. april 2024. 
  11. ^ Greco, Lisa Del (11. november 2018). «Billy Joel Inducts Longtime Guitarist Tommy Byrnes & Singer-Songwriter Elliott Murphy Into Long Island Music Hall of Fame». Billy Joel Official Site (engelsk). Besøkt 26. april 2024. 
  12. ^ «Dock Of The Bay 2016 list of winners - Dock Of The Bay. Music Documentary Film Festival». www.dockofthebay.es. Besøkt 26. april 2024. 
  13. ^ Holland, Jonathan (8. november 2016). «‘The Second Act of Elliott Murphy’: Film Review». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 26. april 2024. 
  14. ^ «Elliott Murphy debuta como actor protagonista en un filme de Ruiz Barrachina». www.elperiodico.com (spansk). 2. desember 2018. Besøkt 26. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]