Otto Ludvig av Salm

Otto Ludvig av Salm
Født		13. okt. 1597
Død		6. okt. 1634 (36 år) Speyer
Beskjeftigelse		Militært personell
Ektefelle		Anna Magdalene av Hanau
Far		John IX, Count of Salm-Mörchingen
Søsken		Dorothea Diana of Salm-Mörchingen
Barn		Johann XI til Salm-Kyrburg-Mörchingen
Nasjonalitet		Tyskland Sverige
Gravlagt		Notre-Damekatedralen i Strasbourg
Otto Ludvig av Salm på Commons

Otto Ludwig Graf von Salm, Wild- und Rheingraf zu Kyrburg und Mörchingen (født 13. oktober 1597, døde 6. oktober 1634 i Speyer) var en tysk offiser («rhingreven») som under trettiårskrigen var i dansk tjeneste under kong Christian IV, senere i svensk tjeneste under og etter kong Gustav II Adolf.

Grev Salm sto i dansk tjeneste da Christian IV gikk inn i trettiårskrigen i mai 1625, og fikk overkommandoen i siste fase av slaget ved Lutter am Barenberg i august 1625. Høsten året etter gikk han over i svensk tjeneste, trolig fordi danskekongen beskyldte ham for å ha et forhold til Kirsten Munk, sin hustru til venstre hånd.

I 1626 innledet Kirsten Munk sitt forhold til rhingreven, som i motsetning til kong Christian var hennes jevnaldrende. Høsten 1627 ble Jylland invadert av keiser Ferdinand IIs tropper. Rhingreven ble sammen med resten av hæren sendt til Fyn, der han ble innkvartert på Dalum kloster ved Odense. Dette godset hadde kongens svigermor Ellen Marsvin i forlening, og hennes datter Kirsten oppholdt seg også der. Kongen mistenkte at «sølvpoppen» (den ansvarlige for hoffets sølvkammer) hadde fungert som budbringer mellom henne og rhingreven, liksom folk i Kirstens tjeneste skulle ha mottatt dyre gaver for å vise diskresjon. Kongen som ikke hadde vært til stede, hevdet også at rhingrevens unge tjenere «kom løpende ut fra rhingreven med buksene på hodet, når fru Kirsten gikk inn til rhingreven».

En stund mens Kirsten var bosatt på Kronborg, hadde rhingreven også hatt kvarter der. Kongen mente det var derfor hun viste seg uvillig til å dra tilbake til København. Da avreisen ikke kunne utsettes lenger, hadde rhingreven reist til København dagen før, og møtte henne før hun var fremme. Ifølge kong Christian skulle paret underveis ha stanset og gått inn i skogen uten følge. Da Kirsten Munk på slutten av 1627 kom til København, var rhingreven i det offisielle følget hennes. Kongen ante fremdeles ikke uråd, og ba fogden på Københavns slott om å gi rhingreven «et kammer en trapp opp over barnas kammer» (dvs. kongens og Kirstens barn). I 1628 døde kongens og Kirstens spedbarn Maria Cathrine. I sin datters begravelse forsvant Kirsten Munk da folk skulle sette seg til bords, og dro med rhingreven ut til Rosenborg slotts hage der de var alene sammen til sent på kvelden. Nå fattet kongen mistanke, og lot slottsportene stenge en kveld hun ikke var kommet hjem. Hun slapp da ikke inn på slottet og måtte finne overnatning i byen.

Kirstens datter Dorothea Elisabeth ble født året etter.

I svensk tjeneste ble rhingreven oberst med kommando over svenskenes tyske kavaleri i Preussen, skueplassen for den svensk-polske krigen. Grev Salms egenmektighet og overmot vakte i begynnelsen svenskekongens mishag, men de ble snart forlikt igjen, og greven var senere delaktig i mange av Gustav Adolfs militære triumfer.

Otto Ludvig giftet seg i 1633 med Anna Magdalena von Hanau-Lichtenberg. Sønnen Johann XI, Wild- und Rheingraf i Kyrburg ble født i 1635, etter farens død.

Litteratur

• (de) Karl Wittich: «Otto Ludwig, Wild- und Rheingraf». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 24, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 730–734.

Eksterne lenker

• Biografi, Wer war wer im Dreißigjährigen Krieg
• Bernd Warlich: «Salm in Kirburg, Mörchingen und Tronecken, Otto Ludwig, Wild- und Rheingraf von» i Der Dreißigjährige Krieg in Selbstzeugnissen, Chroniken und Berichten