Elektromagnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Spole med jernkjerne.
Elektromagneten tiltrekker seg bindersene når det går strøm igjennom den. Bindersene faller når det er slutt på strømmen.

I elektromagneten er det en spole; en ledning som er tvunnet i sirkler. Den skal helst være tvunnet rundt en kjerne av jern eller et annet ferromagnetisk materiale, for da får man en mye bedre effekt. Du kan lage en elektromagnet uten en kjerne, eller med bare en blyant for eksempel, men da vil den være veldig svak. Lengden og antall vinninger det er på ledningen, blir bestemt med tanke på spenning og strøm. Når det går elektrisk strøm gjennom spolen blir det skapt et magnetisk felt og det blir skapt en magnetisk pol i hver ende(+/-). Retningen til magnetfeltet avhenger av hvilken vei elektronene går rundt spolen.

Konklusjonen blir da at en spole som det går strøm igjennom har den samme effekten som en magnet.

Magnetismen til en elektromagnet skyldes magnetfeltet til elektroner i bevegelse. Elektronet har et magnetfelt som går i sirkel (ingen poler) i et plan som er på tvers av fartsretningen. Dette kan man utforske selv ved å holde en sterk magnet foran en TV- eller dataskjerm som har et bilderør (altså ikke nyere LCD- eller plasmaskjermer). Da kan man se at bildet «vris rundt» magneten. Ha i bakhodet at skjermer og TV apparater vil få en midlertidig misfarging som følger av magneten. Dette vil gå bort etter hvert som skjermen får avmagnetifisert seg.

I elektronikken har en spole tegnet «L» og måles i Henry eller «H».

[rediger] Bruk av elektromagneter

Som anker i Elektrisk motor, og som anker i releer

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlige verktøy
Opprett en bok