Electric Light Orchestra
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Electric Light Orchestra (ELO) er et av de mest ambiøse og pompøse musikkprosjektene på 70-tallet, som var under ledelsen av briten Jeff Lynne. Det ble stiftet i 1971, da som en videreføring av et tidligere band, The Move. Bandet bærer preg av flere sjangere, deriblant pop, symfonisk rock, progressiv rock og futurisk elektropop. Bandet hadde stor musikalsk påvirkning fra 60-tallsbandet The Beatles. Bandet hadde flere singler på hitlistene i perioden 1972 til 1986, året bandet måtte se sin oppløsning.
Etter tre album hvor de på mange måter prøvde seg frem, slo ELO ut i full blomst med albumet Eldorado (ELO) fra 1974, med bl.a. Can't get it off my head. Etter manges mening selve mesterverket i ELOs diskografi. I 1975 klarte Jeff Lynne og co å følge opp suksessen med nok en flott plate, Face the Music med hitene Evil Woman og Strange Magic. "Evil Woman" skrev Jeff Lynne ferdig på under 30 minutter.
I 1976 kom A New World Record en av deres mest solgte plater, som inneholdt tre av deres største hiter Telephone Line, Rockaria og Living Thing.
Jeff Lynne låste seg inn i en fjellhytte i Sveits, der han på tre og en halv uke skrev alle låtene til dobbeltalbumet Out of the Blue (1977). 4 millioner eksemplarer av dette albumet ble forhåndsbestilt. Albumet nådde 3. plass i Norge.
På sitt neste album Discovery fra 1979 satset de enda mer på pop/disco orienterte låter. Albumet gikk til tops i England og Norge. I Norge lå albumet som nr. 1 i hele 12 uker. "Discovery" ble det mest solgte ELO albumet. Samme året ble en samleplate, kalt Greatest hits, utgitt som solgte bra. Nå som ELO var blitt en del av discobølgen, på linje med band som Bee Gees, Earth Wind & Fire, var det naturlig å spørre Jeff Lynne om å skrive musikk til Xanadu med Olivia Newton Jon i hovedrollen, oppfølgeren til Grease. Tross i at filmen ble slaktet verden rundt, og senere oppnådde status som "kalkun", ble ELOs bidrag til filmen roset. Tittelsporet Xanadu ble en av 80- tallets største hits.
I 1981 kom konseptalbumet Time, som handler om en mann som reiser fram til år 2095, men oppdager at livet var langt bedre i 1981. Denne gangen vendte Jeff seg mot progressiv rock. Flere av låtene på albumet inneholdt tunge synthriff, slik som Twilight og Here Is The News. Time er blant ELOs beste plater og havnet på 1.plass i England, og klatret opp til en 2.plass i Norge, mens i USA oppnådde den 16.plass. Hold On Tight ble ELOs siste topp ti singel i både USA og Storbritannia.
I 1982 begynte ryktene å gå om at ELO skulle oppløses. Ryktene forstummet imidlertid i 1983 da ELO var tilbake med sitt 11 album kalt Secret Messages, albumet solgte til 4.plass i England og 5.plass i Norge. I USA ble ikke albumet godt mottatt, og de endte opp på 36.plass på Billboard. Secret Messages regnes for å være ELOs svakeste studioalbum.
Det skulle gå hele tre år før et nytt ELO album kom på markedet. I 1986 ble Balance of Power utgitt og det viser seg å bli det siste offisielle ELO albumet på 16 år. Selv om dette var en verdig avslutning på en stor æra, og albumet inneholdt flere kvalitetslåter som Calling America og Getting to the Point, var interessen laber blant platekjøperne. ELO avsluttet samarbeidet for denne gang på en verdig måte.
Noen av band medlemmene ville fortsette samarbeide med å bevare ELO og i 1991 ga de ut sin første plate hvor de brukte bandnavnet som tittel, Electric Ligth Orchestra Part II.Her fikk de hjelp fra gamle ELO folk. Bandet fortsatte å turnere i årene som fulgte. I 1994 ga de ut albumet "Moment Of Truth". I 2000 var bandet historie.
I 2001 ga Jeff Lynne ut albumet Zoom under ELO-logoen. Albumet fikk jevnt over gode kritikker, og Jeff Lynne turnerte igjen i USA, men måtte avlyse etter få spilte konserter grunnet dårlig billettsalg. Men fansen kunne glede seg over at Jeff Lynne nok en gang skrev sanger som minte om A New World Record og Out ot the Blue, som regnes for å være de beste albumene av ELO.
Jeff Lynne har på egen hånd hatt stor suksess som producer, og kan skilte med samarbeid med artister som Tom Petty og George Harrison, som han også samarbeidet med i supergruppen The Travelling Wilburies. Han ga dessuten ut et soloalbum i 1990, Armchair Theatre, som solgte dårlig tross gode kritikker.
UTVALGTE ALBUM Eldorado 1974. Discovery 1979. A New World Record 1976. Face the Music 1975. Out of the Blue 1977. Time 1979. Balance of Power 1986.

