Eirik Veum
| Eirik Veum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1975 (49 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kommunikasjonsrådgiver, sakprosaforfatter, kringkastingsjournalist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Eirik Veum (født 13. februar 1975) er en norsk kommunikasjonsrådgiver, forfatter og tidligere journalist.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Fra 2002 til 2022 jobbet Veum som reporter og vaktsjef i NRKs nyhetsavdeling. De siste årene tilhørte han utenriksredaksjonen og rapporterte fra land som Syria, DR Kongo, Afghanistan og Ukraina.
Som forfatter har han blant annet satt søkelyset på frontkjemperne under andre verdenskrig. I boken De som falt har han en kort biografi om alle de 836 nordmenn som falt i tysk tjeneste av et totalt antall som neppe overgikk 6000. Han har også skrevet om nordmenn som deltok i grove krigsforbrytelser og de som var med under sluttkampene om Berlin i april og mai 1945. Bildene i boken er fra samlingen til Geir Brenden fra Gjøvik. Boken kom senere ut i en oppdatert versjon i 2017 under navnet Deres ære var troskap. Antallet falne var nå oppjustert til 884.
I 2012 utgav han et verk om Statspolitiets historie under krigen som ble første del av trilogien Nådeløse nordmenn. Der identifiserte han nordmenn som var involvert i krigsforbrytelser som mishandling, tortur eller drap.[1] Året etter fulgte han opp med et nytt bind i denne serien, om Hirden.[2] I 2014 kom det avsluttende bindet i trilogien, om nordmenn i det tyske sikkerhetspolitiet.[3][4][5] Mer enn 3200 nordmenn som var involvert i slike forbrytelser ble identifisert i de tre bøkene.[3] Veum ble kritisert fra noen hold for denne navngivningen.[3][4][5][6]
I 2016 ga han ut boken Det svenske sviket om Sveriges opptreden under andre verdenskrig overfor Norge og nordmenn. Boken ble utgitt i Sverige høsten 2017 under tittelen Det svenska sveket 1940-1945. I 2019 kom De døde for Norge om falne nordmenn i alliert tjeneste. I 2022 ble De kalte dem rottejegere utgitt. Den tok for seg alle likvidasjonene utført av den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
I 2022 ble han ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste.[7]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- De som falt - nordmenn drept i tysk krigstjeneste sammen med Geir Brenden, NRK Aktivum 2009, ISBN 9788282112888
- Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941 - 1945, Kagge Forlag, 2012 ISBN 9788248911746
- Nådeløse nordmenn - Hirden 1933 - 1945, Kagge Forlag, 2013, ISBN 9788248910510
- Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940 - 1945, Kagge Forlag, 2014, ISBN 9788248915072
- Det svenske sviket - 1940-1945, Kagge Forlag, 2016, ISBN 9788248918509
- Deres ære var troskap, i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen, Kagge Forlag, 2017, ISBN 978828114998
- De døde for Norge, i samarbeid med Torgeir Lindtvedt Dalen, Kagge Forlag, 2019, ISBN 9788248924456
- De kalte dem rottejegere, Kagge Forlag, 2022, ISBN 9788248929727.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Singsaas, Frode (2. november 2012). ««Nådeløse nordmenn» topper alt». adressa.no (norsk). Besøkt 17. april 2023.
- ^ «Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn. Hirden»». www.vg.no. 11. november 2013. Besøkt 17. april 2023.
- ^ a b c «Bokanmeldelse: Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn. Gestapo»». www.vg.no. 13. november 2014. Besøkt 17. april 2023. «Veums prosjekt har naturlig nok skapt debatt om hvorvidt det er riktig og forsvarlig å navngi mennesker i den utstrekning forfatteren her gjør. De nitide og detaljerte gjengivelsene av overgrepene disse personene gjorde seg skyldig i, er selvfølgelig en belastning å lese om, ikke bare for en vanlig leser, men ganske sikkert i enda sterkere grad for nålevende slektninger av overgriperne.»
- ^ a b «Ny bok om nådeløse nordmenn under krigen: Norsk sadisme rystet Gestapo». www.vg.no. 13. november 2014. Besøkt 17. april 2023. «Også det faktum at Veum i tidligere bøker har tatt med alle navn, fra de verste torturister til underordnet kontorpersonell, er forskningsetisk problematisk. Det vår krigshistorie først og fremst trenger, er analyser som setter den brutaliteten Veum skildrer inn i en større sammenheng, mener Terje Emberland. | Professor i historie ved Universitetet i Oslo Øystein Sørensen mener Veum kunne godt ha latt være å omtale og/eller navngi en del småfisk.»
- ^ a b Gjeruldsen, Sven (24. november 2014). «Vond og brutal - men nødvendig». Tvedestrandsposten (norsk). Besøkt 17. april 2023. «Det er hevet over tvil at også «Gestapo», som er tredje og siste bind i Eirik Veums trilogi om nordmenn som gikk i tysk tjeneste, vil skape debatt. Mange er sterkt kritiske til at NRK-journalisten navngir de mange tusen nordmenn som gikk i tysk tjeneste.»
- ^ Trulsen, Ola Nymo (13. november 2014). «– Veum tjener masse penger på folks lidelser». NRK. Besøkt 17. april 2023.
- ^ Leinan, Runa (7. september 2022). «NRK-profil går til PST». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. september 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Eirik Veum på Internet Movie Database