Edward Boscawen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Boscawen
Født19. aug. 1711[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tregothnan
Død10. jan. 1761[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (49 år)
Surrey
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 9th Parliament of Great Britain (9th Parliament of Great Britain)
  • member of the 10th Parliament of Great Britain (Storbritannias 10. parlament)
  • member of the 11th Parliament of Great Britain (Storbritannias 11. parlament)
  • First Sea Lord Rediger på Wikidata
EktefelleFrances Boscawen (1742–)[7][8]
FarHugh Boscawen, 1st Viscount Falmouth[7]
MorCharlotte Godfrey[7][9]
SøskenHugh Boscawen, 2nd Viscount Falmouth
Mary Boscawen[7]
George Boscawen[7]
Barn
6 oppføringer
George Boscawen, 3rd Viscount Falmouth[7]
Frances Leveson-Gower[7]
Elizabeth Boscawen[7][9]
unknown son Boscawen[9]
unknown son Boscawen[9]
William Glanville Boscawen[7]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtSt Michael Penkevil

Edward Boscawen (født 19. august 1711 i Tregothnan ved Falmouth i Cornwall i England, død 10. januar 1761 i Hatchlands Park i Surrey) var en britisk admiral og politiker. Han gikk tidlig inn i Royal Navy og i 1730 utmerket han seg med å ta Porto Bello. Gjennom karrieren hans gav aggressiviteten han viste i slag og de fleste seirene hans kallenavnet «Old Dreadnaught» («gamle slagskip») og «Wry-necked Dick» («skevhalsede Dick»).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boscawen var den tredje sønnen til Hugh Boscawen, 1. vicomte Falmouth.

Den østerrikske arvefølgekrigen[rediger | rediger kilde]

Ryktet til Boscawen økte under Den østerrikske arvefølgekrig (1740—1748). Under beleiringen av Cartagena i mars 1741 førte han et mannskap av sjømenn til å ta et batteri med 15 24-punds kanoner, mens han var eksponert fra kanonild fra et annet fort. Da han kom tilbake til England året etter, giftet han seg med Frances Evelyn, datter til William Glanville Evelyn av St Clare i Kent. I 1742 kom han også inn i Parlamentet som medlem av Truro. I 1744 tok han den franske fregatten «Médée», kommandert av M. de Hocquart, det første skipet som ble tatt i krigen.

I mai 1747 utmerket han seg i det første slaget ved Kapp Finisterre og ble skadet i skuldren av en muskettkule. Hocquart ble igjen fangen hans og alle de ti franske skipene ble tatt. Den 15. juli ble han kontreadmiral og øverstkommanderende for en ekspedisjon til Østindia. Den 29. juli 1748 nådde han frem til Fort St David's og beleiret like etter Pondicherry, men på grunn av sykdom hos mennene sine og monsunen som var på vei, måtte han avbryte beleiringen.

Like etterpå nådde nyhetene om freden til han fikk Madras av franskmennene. I april 1750 kom han tilbake til England og ble året etter en av lordene i admiralitetet, samt valgt til en eldre bror av Trinity House. På denne tiden kjøpte han Hatchlands Park, som han bygde om.

Syvårskrigen[rediger | rediger kilde]

Like før og under Syvårskrigen (1756–1763) fortsatte suksessen til Boscawen. I februar 1755 ble han utpekt til viseadmiral og den 8. juni 1755 avskar han en fransk skvadron som var på vei til Nord-Amerika, og tok skipene «Alcide» og «Lys», som hvor hadde 64 kanoner. Hocquart ble fangen hans for tredje gang og Boscawen reiste tilbake til Spithead med utbyttet og 1 500 fanger. For dette ble han takket av Parlamentet.

I 1758 ble han utpekt til admiral og øverstkommanderende for ekspedisjonen til Cape Breton, hvor han sammen med general Amherst, tok festningen Louisbourg og raserte Cape Breton. Igjen ble han takket av de britiske myndighetene. Bror hans, oberst George Boscawen, kommanderte et regiment ved Louisburg. I Nova Scotia inviterte guvernør Charles Lawrence Boscawen ham til kolonirådet og han kan ha vært involvert i avgjørelsen som bevirket den store deportasjonen av 10 000 akadiar i 1755.

Den største seieren til Boscawen kom i 1759. Frankrike planla en invasjon av Storbritannia fra Brest, men måtte samle flåten sin for å verne styrken under krysningen. Boscawen fikk ansvar for Middelhavet og forfulgte den franske flåten kommandert av M. dere la Clue og ved Lagos i Portugal tok han tre store skip og brant to, returnerte til Spithead med utbyttet og 2 000 fanger. Seieren hindret Frankrike fra å samle flåten og utføre den planlagte invasjonen.

I desember 1760 ble han utpekt til general for marinesoldatene, med en lønn på 3 000 pund per år. Han ble også medlem av Geheimerådet.

Han døde av feber i 1761 og ble gravlagt i Penkivel i Cornwall. Byen Boscawen i New Hampshire er oppkalt etter ham, og det samme er Boscawen Street og Park i Truro i Cornwall.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Boscawen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Canadian Biography, oppført som EDWARD BOSCAWEN, Dictionary of Canadian Biography ID boscawen_edward_3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63797n0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00018364, oppført som Hon. Edward Boscawen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kindred Britain, oppført som Adm. Hon. Edward Boscawen, Kindred Britain ID I18153[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p2466.htm#i24658, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]