Eduard Khil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eduard Khil
Эдуард Анатольевич Хиль
Eduard Khil
Eduard Khil mottar Fortjenesteordenen for fedrelandet av 4. klasse i 2009
Født 4. september 1934 Smolensk, Vestlige oblast, RSFSR, USSR
Død 3. juni 2012 (77 år)
St. Petersburg, Russland
Yrke Sanger
Nasjonalitet RSFSR, USSR Russland
Aktive år 19552012
Nettsted http://edhill.narod.ru/

Eduard Anatoljevitsj Khil (russisk Эдуард Анатольевич Хиль; født 4. september 1934 i Smolensk, død 3. juni 2012 norsk tid[1]), noen steder omtalt som Edward Hill eller «trololo-man»[2], var en russisk sanger (baryton) og populærartist. Han mottok den sovjetrussiske Folkets kunstnerutmerkelse.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Eduard Khil ble født 4. september 1934 i Smolensk som sønn av mekanikeren Anatolij Khil og regnskapsføreren Helena. Foreldrene skilte imidlertid lag, og Eduard ble oppdratt av moren. Da barnehagen hans ble bombet under den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig), ble han skilt fra moren og evakuert til Bekovo i Penza oblast, der han endte opp i et barnehjem som blant annet manglet mat. Til tross for dette opptrådte Khil regelmessig for sårede soldater på det nærliggende sykehuset. Han ble gjenforent med moren i 1943 da Smolensk ble frigjort fra det nazistiske Tyskland. I 1949 flyttet han til Leningrad der han tok høyskoleeksamen. I 1955 ble Kihl tatt opp ved Leningrad-konservatoriet, der han studerte under Evgeni Olkhovkskij og Zoja Lodij og tok avgangseksamen i 1960. I løpet av studiene opptrådte han i flere større operaroller, blant annet som Figaro i Figaros bryllup.

Karriere og suksess[rediger | rediger kilde]

Etter han fullførte utdannelsen forelsket han seg i popmusikk etter deltakelsen på en Klavdija Sjulzjenko-konsert, og begynte han å utøve populærmusikk. Dette førte til at han vant flere priser i de neste to tiårene. Han vant «All russisk Konkurranse om Utøvere» i 1962 og ble invitert til å opptre på «Festival av sovjetiske Sanger» i 1965. Han oppnådde andre plass i Sopot International Song Festival i 1965. I 1967 vant komponist Andrej Petrov Sovjet statsprisen for en samling sanger fremført hovedsakelig av Khil, og i 1968 vant Khil meritterende Artist av RSFSR. Han ble tildelt The Order of Red Banner Labour i 1971, og Russlands mest prestisjefylte artistpris, Folkets Artist av Russland, ble tildelt Khil i 1974. Han var så vellykket at publikum kalte ham «Leningrads symbol».

Fra 1977 til 1979 underviste Khil solo sang på Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg.

Khil har turnert i over 80 land og bodde på Tolstoj House (Толстовский дом) i St. Petersburg til hans død i 2012.

Etter sangkarrieren falmet i begynnelsen av 1990, startet Khil igjen sitt private liv og arbeidet i en kafé i Paris, hvor han sang cabaret. Siden 1997 har Khil vært involvert med sin sønn i et samarbeidsprosjekt med rockebandet Prepinaki.

På sin 75-årsdag ble Khil tildelt Fortjenesteordenen for fedrelandet av 4. klasse i 2009 av Russland og i 2010 opptrådte han i St. Petersburg's Victory Day Parade.

Etter at han la opp sangkarrieren, falmet Khil sakte og dystert i hans senere år. I 2010, viste Khil seg i rampelyset da han ble gjenstand for en «viral video», en internettmeme kalt Trololo på YouTube, takket være populariteten og spredningen av en enkeltserverende nettside «trololololololololololo.com» med en video fra 1976 med en vokalisert versjon av sangen, «Я очень рад, ведь я, наконец, домой возвращаюсь» («Jeg er så glad fordi jeg endelig drar hjem»).

Sanger og stil[rediger | rediger kilde]

Kihl introduserte populære sanger som «Tømmerhuggere» (Лесорубы på russisk) og «Månesteinen» (Лунный камень) med Arkadij Ostrovskij, «En sang om en venn» (Песня о друге), «Blå byer» (Голубые города), «Og folk drar til sjøen» (А люди уходят в море) av Andrej Petrov. Andre sanger fremført av Khil er «Hva begynner Hjemlandet med?» (С чего начинается Родина?), «Hvordan dampskip ekskorteres» (Как провожают пароходы), «Vinter» (Зима), «Bjørkesevje» (Берёзовый сок), «Olderrakle» (Серёжка ольховая), «Vi trenger bare seier» (Нам нужна одна победа) og mange andre.

Khils stil er unik og lett gjenkjennelig i Russland, preget av sjarm, alltid en lystig og klangfull stemme og flukten til lyriske baryton, med det kraftige ansvaret for optimisme og humor. På scenen holdt Khil seg svært selvsikker, smart, tilhørende sang, lette dansetrinn og spektakulære bevegelser. Ved aldri å endre sin akademiske sangstil, nøt Khil misunnelsesverdig karrierens lange levetid.

Familie[rediger | rediger kilde]

Eduard Khil var gift med Zoja, og paret har en sønn, Dmitrij (født 2. juni 1963). Eduard Khil hadde også et barnebarn som også heter Eduard. Khil møtte Zoja i juli 1958 på Leningrad-konservatoriet, der han sang, mens hun danset. Etterpå dro de på turné sammen. De giftet seg 1. desember samme høst.

Familienavnet Khil er ikke avledet fra det engelske Hill. Sangeren har uttalt i et intervju at han trolig har spansk stamfar med etternavnet Gil, som i uttalen kan likne på Hill. Den første lyden i Khil (russisk Хил) fins ikke i norsk. Den uttales som tysk ch, bare palatalisert, og kan minne om en mellomting av norsk h eller kj. Bokstaven и uttales som norsk i, og л som norsk l (som i ordet sal, ikke tjukk og ikke «Østfold-l»).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Trololololo-mannen» er død». NRK. 4. juni 2012. Besøkt 4. juni 2012. 
  2. ^ knowyourmeme.com: Russian RickRoll

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]