Novemberforbryterne

Novemberforbryterne (tysk: Novemberverbrecher) var et skjellsord og politisk kampbegrep, benyttet i Tyskland av de mest innbitte av motstanderne mot de demokratiske politikere i Weimarrepublikken. Blant de som ble betegne som novemberforbryter var finansminister Matthias Erzberger, skutt og drept av høyreradikale 26. august 1921.

Ordet inngikk som fast glose i det som nå sammenfattes som «dolkestøtslegenden».

Uttrykket ble blant annet brukt på de politikere fra SPD og andre demokratiske partier som angivelig hadde initiert novemberrevolusjonen. Slik hadde de falt den tyske hær i ryggen mot slutten av første verdenskrig; man mente at hæren var ubeseiret, og at våpenstillstanden 11. november var et svik. Uttrykket var oppstått i de mest ekstremt nasjonale kretser, og ble flittig benyttet av de tysknasjonale og nazistene. Til og med politikere som Friedrich Ebert, som hadde gjort sitt ytterste for å bremse revolusjonen, fikk slynget mot seg beskyldningen om å være landforræder ved å ha vært med blant novemberforbrytelsen. Essensen er at de tyske styrker ikke var nedkjempet på slagmarken, og at nederlaget og Versaillestraktaten kunne direkte tilbakeføres til novemberforbryterne som lot landet kapitulere.

Adolf Hitler benyttet begrepet og dolkestøtlegenden hyppig i valgkampene før 1933, og forsterket på den måten den nasjonalistiske rus han kunne spille på.