Diskusjon:Dobbelt bokholderi

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lenken til Bipolar
I artikkellen er det lenket til ordet 'bipolar', men når man klikker på det ordet kommer man til en artikkel om 'bipolar lidelse' og det var vel ikke intensjonen med slike lenker. Jeg tror denne lenken er en avledning fordi jeg tror man hadde tenkt på dette ordet i en ren fysisk betydning slik som at hvis man har en nordpol vil man alltid ha en motsvarende sydpol eller hvis man har en pendel som svinger til venstre vil den alltid svinge tilsvarende til høyre når et system er i likevekt. I slike tilfeller mener jeg at lenken ikke gjør artikkelen bedre enn uten lenke. Da måtte man i så fall skrive en ny artikkel om det fysiske ordet 'bipolar'.
Edwin Duesiester 1.oktober 2010

Upedagogisk fremstilling[rediger kilde]

"Alle transaksjoner har minst to sider ved seg. For eksempel når det selges en vare, har man salgsinntekter samtidig som man får penger for salget."

Dette er egnet til å skyve bort mange lesere som vil tenke: "Penger for salget ER salgsinntekten. Hvordan er dette to sider?"

Det som skjer helt konkret er at når man selger en vare, øker pengebeholdningen, men varebeholdningen minker.

Dette er noe alle kan forstå, at ved hver transaksjon er det noe som øker og noe som minker. Dersom penger settes inn i banken, minker pengebeholdningen, mens bankbeholdningen øker.

Noen ganger må man tenke seg om en gang til før man får dette riktig. Dersom det betales et avdrag på lån, minker pengebeholdningen, men gjelden minker også. Men gjelden er en negativ størrelse, slik at en reduksjon er en positiv endring.

I et enklere regnskap føres det ikke bok over varebeholdningen, men det føres alltid konti for "salgsinntekt" av forskjellige typer. Skattemyndighetene krever det. Mens konto for pengebeholdning er konkret og forståelig: mer penger blir pluss (debet) og mindre penger blir minus (kredit), er salgsinntekter en abstrakt størrelse. Hvorfor føres salgsinntekter med negative tall, eller i kolonnen "kredit"? Det er mange måter å lage seg billedlige forestillinger av abstrakte størrelser. En kan tenke på "salgsinntekter" som en konto som representerer "publikum", hele verden utenfor selskapet, når de betaler til selskapet. Den som betaler, har deretter mindre penger, derfor føres beløpet på "kredit"-siden i inntektskontoen.

Men det abstrakte ved inntektskontoen gjør at den ikke egner seg til bruk i en innførende tekst som skal formidle grunnideen bak dobbelt bokholderi.

Likevel bør stoffet utdypes med slike ting som utgifts- og inntektskonti, balanse- og resultat-konti. Men for å hjelpe leserne inn i stoffet må skribenten være seg bevisst slike merkverdigheter som han tar for gitt etter å ha levet med dem så lenge at han ikke husker når han lærte det.

Resultatkonti er abstrakte fordi de representerer endringer. Balansekonti representerer beholdninger. Det bildet jeg antydet der inntektskonti ble identifisert med "publikum som betaler", oppstår ved at en søker å finne en forestilling om en beholdning som endres i takt med de endringer som inntektskontoen viser.

Her skjuler det seg et matematisk grep. Summen skal være null. Det gjelder å få summen til å bli null, derfor velger vi aktivt et måte å se det på som gjør at hver positive endring kan balanseres med en negativ endring på en annen konto. Hvis hver økning skal motsvares av en minking, da må en økning i pengebeholdning eller andre aktiva, motsvares av en minking et annet sted. Derfor føres resultatkonti med motsatt fortegn av de tilsvarende balansekonti.

Hadde det ikke vært for dette matematiske grepet, kunne det vært lett å si at andre måter å se det på er like logiske. Behovet for å ha like mye i debet som i kredit styrer hva regnskapsføreren anser som "logisk".

Husk at en gjeldspost for deg er en fordring for meg. Et salg for deg er et kjøp for meg. Pluss er like logisk som minus. Ideen med dobbelt bokholderi krever at en velger et konsekvent synspunkt, og vi fører positivt alt som bedriften har, eller har til gode, og negativt alt den ikke har eller skylder. For eierne er egenkapitalen noe positivt og ønskverdig, men i regnskapet føres det negativt fordi det utgjør motstykket til den positive overvekt av aktiva over passiva. Dette (bort-)forklarer vi med å si at egenkapitalen representerer en gjeld fra selskapet til eierne. Dersom selskapet skulle oppløses og alle eiendeler selges til bokført verdi, ville til slutt selskapet betale ut nettoen til eierne før det ble endelig nedlagt og bøkene lukket for godt. Denne nettoen er egenkapitalen. Cacadril (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:41 (CET)