Dmitrij Sipjagin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrij Sipjagin

Dmitrij Sergejevitsj Sipjagin (russisk: Дмитрий Сергеевич Сипягин, født 20. mars 1853 i Kiev, død 28. april 1902 i Sankt Petersburg) var en russisk politiker.

Sipjagin tilhørte en innflytelserik høyadlig slekt. I 1884 ble han valgt til adelsmarskalk i guvernementet Moskva. I 1888 blev han guvernør i guvernementet Kurland, i 1891 i guvernementet Moskva.

Fra november 1899 var han Russlands innenriksminister, utnevnt av tsar Nikolaj II. På denne post bestrebet han seg på å befeste de sentrale forvaltningsinstitusjonenes myndighet og bekjempet all streben for å utvide den lokale selvforvaltningen, høyskolenes og universitetenes forsøk på å hevde sin autonomi, arbeiderbevegelsen og alla ytringer av radikalisme overhodet.

I 1902 kvalte han den i Kiev utbrutte studentbevegelse ved massearrestasjoner, forvisninger til Sibir og tvangsinnrolleringer av studenter i arméen. Derfor ble han myrdet av den sosialistrevolusjonære aktivist Stepan Balmasjov i Mariinskipalasset. Hans død var et hardt slag for finansminister Sergej Witte, som hadde mottatt viktig politisk støtte fra Sipjagin.

Han ble etterfulgt på posten som innenriksminister av Vjatsjeslav von Plehve, som også ble myrdet.