Diskusjon:Embetsmannsstaten

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utmerket artikkel Embetsmannsstaten er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.


--M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 13:24 (CEST)[svar]

Wikipedia Embetsmannsstaten har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 36, 2018.

Denne artikkelen handler stort sett bare om historiker Jens Arup Seips begrep. Allikevel er den inkludert i Serien Norges historie. Jeg mener at artikkelen slik den er nå, burde ut av serien Norges historie, og erstattes av en artikkel som handler om Norges historie i denne perioden, ikke bare om Seips begrep. Seips begrep kan selvsagt inngå i artikkelen, men slik det er nå, handler artikkelen kun om Seip. Artikkelen som skal handle om Norges historie 1814-1884 bør derfor flyttes. Noen som har innspill? Mvh --IdaScott (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 10:08 (CET)[svar]

Mange av periodeartiklene i norgeshistorieserien har navn som har hengt ved uten noen diskusjon. Om Embetsmannsstaten bør regnes som en historikers navn på perioden (egentlig en historisk teori, som Sejersted ville omtalt den som), eller er den best dekkende korte beskrivelse av årene er jo en interessant diskusjon. Mye værre er «På vei mot selvstendighet». Det virker teleologisk og kraftnasjonalistisk, siden mye det skjedde dramatiske samfunnsendringer ikke bør overskygges av en politisk begivenhet. «Fra venstrestat til kriseforlik» er mer et typisk historiebokkapittelnavn. Venstrestat høres også veldig Seip'sk ut. H@r@ld (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 19:23 (CET)[svar]
Enig i det du skriver, H@r@ld, men hovedpoenget her er ikke selve navnet på artikkelen, men at artikkelen nesten kun handler om Seips begrep/teori. Dette skal jo være en artikkel om Norges historie mellom 1814 og 1884, men slik den er nå, handler en jo bare om hva Seip tenkte om perioden. Jeg hadde tenkt å utvide artikkelen, men slik den står nå, er det veldig vanskelig, grunnet at den egentlig ikke handler om norsk historie, men hva Seip tenkte om norsk historie, hvis du forstår hva jeg mener... Helt greit med en artikkel om det, men da bør den ikke inngå i serien om Norges historie. Slik artikkelen er nå, er det vanskelig å skulle inkludere info om andre forhold enn de rent politiske/statelige. Mvh --IdaScott (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 21:37 (CET)[svar]
H@r@ld, IdaScott - jeg støtter dere begge. Det som sto der, og som jeg har forandret noe for å få det litt mer i Seips ordelag, er nå bare lagt under teori. At artikkelen heter «Embetsmannsstaten» er uproblematisk fordi det er en god betegnelse på styreformen. Samtidig skal jeg gjøre dette til en mer historisk gjennomgang av viktige historiske hendelser mer enn å drøfte embetsmennenes institusjon. Jeg er en enkel sjel med hovedfag om 1905, så det blir ikke noe fyrverkeri av en artikkel, men den skal kunne holdes opp til et visst nivå likevel når jeg er ferdig.Andreas Kolle (diskusjon) 9. aug. 2017 kl. 12:44 (CEST)[svar]
Andreas Kolle - så flott at du vil ta tak i denne artikkelen! Jeg hadde helt glemt den, må jeg innrømme. Tommel opp! Dette er sikkert mer ditt felt enn mitt, ettersom det hovedsakelig er middelalderen jeg har noe mer enn overfladisk kunnskap om. Mvh --IdaScott (diskusjon) 9. aug. 2017 kl. 14:00 (CEST)[svar]
Veldig bra med utvidelse, men jeg lurer på om ikke delen om teori bør komme sist? Så ikke artikkelen starter med et meta-perspektiv, jfr. prinsippet (?) om at artiklene bør skrives med stigende vanskelighetsgrad. De fleste som vil lese om Norges historie er nok mest interessert i historiske fakta, ikke Seips teorier (og de som er interessert i teorien tåler nok å bla litt for å finne den). Mvh --IdaScott (diskusjon) 11. aug. 2017 kl. 10:58 (CEST)[svar]
Jeg opplever løsningen som den beste av begge verdener. Når dette begrenser seg til politisk historie, og begrepet er seipsk og Seip er eksperten på temaet, er teorien, som mer er en forklaring på inndelingen, grei å ha i begynnelsen. Dessuten er dette prosedyren jeg har brukt med hell på andre artikler. Teoridelen er kort og lett å hoppe over.Andreas Kolle (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 09:47 (CEST)[svar]
Aksepterer den vurderingen, Andreas Kolle. Blitt en veldig fin artikkel nå! --IdaScott (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 22:21 (CEST)[svar]

Embetsmannsstaten som garantist for rettsstaten[rediger kilde]

Når jeg leser artikkelen om igjen, lurer jeg på om det mangler en dimensjon, nemlig den om embetsmannsstaten som garantist for den rettsstat som ble skapt ved Grunnloven. På den ene siden sto kongen og det nedarvede monarkiet, og på den andre sto «folket», foreløpig representert ved embetsmennene som, med hjemmel i Grunnloven beskyttet borgerskapets frihet. Det var vel et stort skritt i demokratisk retning, det at borgernes frihet ble vernet mot den («vilkårlige») kongemakt. Så vet vi at den politiske utvikling skjøt videre fart, og andre grupper meldte seg på og ville dele makten med borgerskapet. Da var det vel embetsmennenes tid til å stritte i mot. Men den første fasen, og den får jeg si positive rolle som embetsmennene spilte, er vel kanskje ikke tydelig fremhevet som det kunne være grunn til. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 20:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Embetsmannsstaten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jan. 2022 kl. 00:25 (CET)[svar]