Direktionsbezirk Dresden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Basisdata
Våpen
Dresden Stadtwappen.svg
Beliggenhet
Locator map DB DD in Germany.svg
Stat: Sachsen
Forvaltningssete: Dresden
Areal: 7931 km²
Befolkning: 1 637 702 (31. desember 2008)
Pr.km²: 206 innbyggere/km²
Omfang: 4 kretser, 204 kommuner
Landesdirektion
President Henry Hasenpflug
Adresse Stauffenbergallee 2, 01099 Dresden
Internettside: www.ld-dresden.de
Politikk
Forvalter: Andreas Bänder (CDU)
Kart
Saxony Direktionsbezirk Dresden.svg

Direktionsbezirk Dresden er etterfølgeren til Regierungsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen i Tyskland. Forvaltningen har benevnelsen Landesdirektion. Tildelingen av Dresden som sete for områdets politisk utøvende myndighet ble gitt under nyordningen av forvaltningen og kretsreformen i Sachsen i 2008 den 1. august 2008.

Embedstittelen regjeringspresident ble gjennom den saksiske forvaltningslovgivningen av 29. januar 2008, endret til President der Landesdirektion.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Siden 1835 fantes det i kongeriket Sachsen fire offentlige utøvende myndigheter med benevnelsen Kreisdirektionen. Den 1. januar 1874 endret de navn til Kreishauptmannschaft, og endret sine grenser flere ganger i løpet av historien. Regierungsbezirk Dresden har sin historiske opprinnelse i Kreishauptmannschaft Bautzen og Kreishauptmannschaft Dresden som den 1. juli 1932 ble slått sammen til Kreishauptmannschaft Dresden-Bautzen. Under det tredje rike ble den omdøpt til Regierungsbezirk Dresden-Bautzen. Etter andre verdenskrig var intensjonen å gjenopprette de tidligere administrative regionene, men denne tanken ble forlatt i 1947 og den 7. oktober 1949 ble Fristaten Sachsen innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Den 23. juli 1952 avskaffet regimet i DDR de tidligere tyske delstatene, og inndelte istedet landet i 15 såkalte Bezirke som ikke er sammenlignbare med dagens administrative inndelinger, bortsett fra at de var inndelt i Landkreise som igjen bestod av kommuner. Fristaten Sachsen ble oppløst og erstattet av Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (også kalt Bezirk Chemnitz) og Bezirk Dresden.

Ved Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990 ble delstatene gjenopprettet, deriblant Fristaten Sachsen, og dette dannet grunnlaget for gjenopprettelsen av de tidligere administrative inndelingene.

Landesdirektion Dresden omfattet i grove trekk det geografiske området til Bezirk Dresden. I tillegg ble Kreis Hoyerswerda og Kreis Weißwasser overført fra den tidligere Bezirk Cottbus til Fristaten Sachsen, etter at folkeavstemninger i disse kretsene viste at flertallet av innbyggerne ønsket å tilhøre Sachsen.

Gjennom en politisk behandling i delstatsregjeringen i Sachsen fra 27. november 1990 til 1. januar 1991 ble Regierungsbezirk Dresden opprettet som et mellomliggende forvaltningsorgan mellom delstatsregjeringen og kretsene. Denne forvaltningsstrukturen bestod i utgangspunktet av 17 kretser og 8 kretsfrie byer.

I 1994 og 1996 gjennomgikk Sachsen en kretsreform hvor 48 kretser og 6 kretsfrie byer gjennom sammenslåinger ble erstattet av 22 nye kretser og 7 kretsfrie byer. Regierungsbezirk Dresden ble etter dette inndelt i 8 kretser og de tre kretsfrie byene Dresden, Görlitz og Hoyerswerda.

Delstatsregjeringens lovforslag om kretsreformen ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, grunnet klager om lovligheten av å oppløse enktelte kretser. I juni / juli 1994 påpekte domstolen mangler i de klagende partenes deltagelse i den lovgivende prosessen, og Sachsens landdag ble tvunget til å foreta tre endringer i lovforslaget.

Kretser 1996-2008[rediger | rediger kilde]

Krets Tidligere kretser Kretsby Kommuner Merknader
1. Landkreis Bautzens våpenskjold Landkreis Bautzen Kreis Bautzen Bautzen Kommunene i kretsen Bautzen, kommunene Bischofswerda, Bühlau, Burkau, Demitz-Thumitz, Frankenthal, Goldbach, Großdrebnitz, Großharthau, Naundorf, Neukirch/Lausitz, Pohla, Putzkau, Rammenau, Ringenhain, Rothnaußlitz, Schmiedefeld, Schmölln, Schönbrunn, Seeligstadt, Steinigtwolmsdorf, Tröbigau, Uhyst am Taucher og Weifa i kretsen Bischofswerda, kommunene Hermsdorf/Spree og Steinitz i Landkreis Hoyerswerda og kommunene Breitendorf, Cunewalde og Weigsdorf-Köblitz i kretsen Löbau Etter den første lovendringen ble deler av Landkreis Hoyerswerda en del av den nye Landkreis Westlausitz-Dresdener Land
Landkreis Bischofswerda
2. Våpenskjold mangler Landkreis Meißen-Dresden Landkreis Dresden-Land Meißen Kommunene i kretsen Meißen, kommunene i Dresden-Land med unntak av Borsberg, Cunnersdorf, Eschdorf, Gönnsdorf, Malschendorf, Pappritz, Rockau, Schönfeld, Schullwitz og Weißig, samt de to kommunene Helbigsdorf og Wilsdruff i Landkreis Freital frem til 1998 Grunnet forfatningsdomstolens vedtak, ble kretsen først opprettet 1. januar 1996, med det nye navnet Landkreis Meißen-Radebeul. Den 1. mars 1997 endret den navn til Landkreis Meißen.
Kreis Meißen
3. Landkreis Oberlausitzkreis våpenskjold Niederschlesischer Oberlausitzkreis Landkreis Görlitz Görlitz
fra 16. juni 1996 Niesky
Kommunene i kretsene Niesky og Weißwasser, kommunene i kretsen Görlitz med unntak av Altbernsdorf auf dem Eigen, Dittersbach, Kiesdorf auf dem Eigen, Leuba, Ostritz og Schönau-Berzdorf, kommunen Zoblitz fra Landkreis Löbau med virkning fra 1. januar 1994, og kommunene Mönau og Uhyst fra Landkreis Hoyerswerda med virkning fra 1. januar 1996 Etter den tredje lovendringen ble Niesky hovedsete fra den 16. juni 1996
Landkreis Niesky
Landkreis Weißwasser
4. Landkreis Riesa-Grossenhains våpenskjold Landkreis Riesa-Großenhain Landkreis Riesa Großenhain Kommunene i kretsene Großenhain og Riesa
Landkreis Großenhain
5. Loebau-Zittau Sächsischer Oberlausitzkreis Landkreis Löbau Zittau Kommunene i kretsen Zittau, og kommunene i Löbau med unntak av Breitendorf, Cunewalde, Weigsdorf-Köblitz og Zoblitz. Dessuten kommunene Altbernsdorf auf dem Eigen, Dittersbach, Kiesdorf auf dem Eigen, Leuba, Ostritz og Schönau-Berzdorf fra Landkreis Görlitz. Kretsen ble senere omdøpt til Landkreis Löbau-Zittau.
Landkreis Zittau
6. Landkreis Saechsische Schweizs våpenskjold Landkreis Sächsische Schweiz Landkreis Pirna Pirna Alle kommunene i kretsene Pirna og Sebnitz, samt Lauterbach fra Landkreis Bischofswerda og deler av Landkreis Dresden-Land Etter den første lovendringen ble bare kommunen Schönfeld-Weißig overført til den nye kretsen fra Landkreis Dresden-Land
Landkreis Sebnitz
7. Landkreis Weisseritzkreis våpenskjold Weißeritzkreis Landkreis Dippoldiswalde Dippoldiswalde Kommunene i Dippoldiswalde og deler av Kreis Freital
Landkreis Freital
8. Våpenskjold mangler Westlausitzkreis Landkreis Hoyerswerda Kamenz Alle kommunene i Kamenz, og deler av kommunene i Hoyerswerda Grunnet forfatningsdomstolens avgjørelse ble kretsen ikke opprettet før den 1. januar 1996 under et annet navn, nemlig Landkreis Westlausitz-Dresdner Land. Samtidig ble den utvidet til å omfatte deler av Landkreis Dresden-Land. Den 1. april 1996 ble den deretter omdøpt til Landkreis Kamenz.
Kreis Kamenz

Kretser siden 2008[rediger | rediger kilde]

I 2008 trådte en ny kretsreform i kraft, og gjennom nye sammenslåinger fikk Fristaten Sachsen 10 kretser og 3 kretsfrie byer. Reformen trådte i kraft den 1. januar 2008, og de tre kretsfrie byene Dresden, Leipzig og Chemnitz ble tildelt oppgaven som politiske forvaltningsseter i tre nye Direktionsbezirke. Direktionsbezirk Dresden omfattet per 1. januar 2008 201 kommuner fordelt på 4 nye kretser.

Kretser Tidligere kretser Folketall
31. desember 2007
Areal
1. Landkreis Bautzens våpenskjold Landkreis Bautzen Landkreis Bautzen 333.470 2.390,62
Landkreis Kamenz
Den kretsfrie byen Hoyerswerda
2. Landkreis Goerlitzs våpenskjold Landkreis Görlitz Landkreis Löbau-Zittau 288.735 2.106,09
Niederschlesischer Oberlausitzkreis
Den kretsfrie byen Görlitz
3. s våpenskjold Landkreis Meißen Landkreis Meißen 259.343 1.452,37
Landkreis Riesa-Großenhain
4. Landkreis Saechsische Schweiz-Osterzgebirges våpenskjold Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge Landkreis Sächsische Schweiz 257.655 1.653,60
Weißeritzkreis
Dresdens våpenskjold Dresden 507.513 328,30

Forvaltningssete[rediger | rediger kilde]

Hovedkvarteret til Landesdirektion Dresden befinner seg i en tidligere kasernebygning (Kaiser-Grenadier-Kaserne), som opprinnelig tilhørte det andre kongelige Grenadier-regiment «Keiser Wilhelm, Konge av Preußen Nr. 101».

Deler av administrasjonen befinner seg fortsatt i byene Radebeul og Bautzen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sächsisches Gesetz- und Verordnungsblatt, Herausgeben von der Sächsischen Staatskanzlei: Gesetz zur Neuordnung der Sächsischen verwaltung (Sächsisches Verwaltungsordnungsgesetz – SächsVwNG) vom 29. Januar 2008, ZKZ 73796, Nr 3/2008, Dresden den 5. februar 2008.