Zittau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byen Zittau sett fra Zittauer Gebirge
Zittau

Våpen
Zittaus våpen

Kart over Zittau

Land Tyskland Tyskland
Delstat Sachsen
Status Kommune
Borgermester Arnd Voigt (Freie Bürger)
Areal 66.74 km²
Befolkning 28 906 (31. desember 2008)
Bef.tetthet 433 innb./km²
Høyde 242 moh

Zittau (tsjekkisk: Žitava, polsk: Żytawa, sorbisk: Žitawa, av slavisk for dyrket rug) er en større kretsby i Landkreis Görlitz, i den sørøstlige delen av Oberlausitz i Fristaten Sachsen, langs trelandsgrensen Tyskland-Polen-Tsjekkia. Byen har 28 906 innbyggere (31. desember 2008), og grenser i sør til Oybin, i sørvest til Olbersdorf og Bertsdorf-Hörnitz, i nordvest til Mittelherwigsdorf og i nord til byen Ostritz.

Zittau var hovedsete i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Löbau-Zittau.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bykjernen[rediger | rediger kilde]

Bykjernen Zittau ligger i kulturlandskapet Zittau og Oderwitz bekkenet ved foten av Zittauer Gebirge i 230-285 meters høyde over havet. I nordvest grenser den mot Oberlausitzer Bergland. I sørøst går bekkenlandskapet over i dalen til elven Lausitzer Neiße (Lužická Nisa) i Tsjekkia. I øst hever de høye åsene seg som tilhører Isergebirge. Elven Mandau flyter gjennom byen på vei til Lausitzer Neiße, der den munner ut. Grensen mot Polen danner bykjernens østlige grense, hvor også Zittau-bekkenet tømmes. Langs byens sørvestlige grense ligger innsjøen Olbersdorfer See.

Bykjernen er inndelt i fem bydeler:

  • Sentrum: Den historiske bykjernen innenfor den «grønne ringen», hvor de fleste severdigheter befinner seg
  • Zittau nord: Nord for banestrekningen Bischofswerda-Zittau i retning Dresden, og Neißetalbanen i retning Görlitz.
  • Zittau øst: Øst for sentrum, avgrenset av Bahnhofstraße, Hochwaldstraße og elven Mandau; omfatter Weinauparken og industrianlegget med samme navn
  • Zittau sør: Sør for elven Mandau
  • Zittau vest: Vest for sentrum; omfatter parkanlegget Westpark, og har siden 1999 vært innbefattet i den nasjonale hagebrukutstillingen Landesgartenschau

Kommunesammenslåinger[rediger | rediger kilde]

Utenfor bykjernen består Zittau av åtte distrikter, som tidligere har vært selvstendige kommuner:

1. Eichgraben Første gang omtalt i 1582; de første husene ble omdannet til pesthytter i kjølvannet av pesten i 1599 (så sent som i 1680 ble det reist ytterligere 2 pesthytter). Omkring 1666 ble bosetningen utvidet med religiøse flyktninger fra Böhmen. Frem til 1965 var distriktet en del av Olbersdorf
2. Pethau På 1800-tallet var dette et arbeiderstrøk for arbeidere i Zittau. Kommunen ble innlemmet i Zittau i 1970
3. Hartau Sannsynligvis grunnlagt som by på 1200-tallet; navnet kan ha sammenheng med det gammelhøytyske ordet Harth som betyr fjellskog; ble innlemmet i Zittau den 1. januar 1999
4. Hirschfelde Første gang omtalt i 1351. I 1950 ble Rosenthal innlemmet i Hirschfelde, og den 1. januar 2007 ble Hirschfelde innlemmet i Zittau
5. Drausendorf Første gang omtalt i 1366. Kjent som et arbeiderstrøk på 1800-tallet. Ble innlemmet i Hirschfelde i 1974, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007
6. Wittgendorf Ble bygd som en landsby på 1200-tallet, og er omtalt første gang i 1322. Ble innlemmet i kommunen Hirschfelde den 1. januar 1999, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007
7. Dittelsdorf Omtalt første gang i 1369. Ble innlemmet i kommunen Hirschfelde den 1. januar 2002, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007
8. Schlegel Omtalt første gang i 1287. Ble i 1950 innlemmet i kommunen Burkersdorf, var fra 1. januar 2005 en del av kommunen Hirschfelde, og ble innlemmet i Zittau den 1. januar 2007

Frem til 1945 var Großporitsch (polsk: Porajów) en del av Zittau. Dette stedet tilhører idag den polske kommunen Bogatynia, kalt Reichenau før 1945.

Bilder[rediger | rediger kilde]

TysklandstubbDenne Tysklandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tino Fröde: Zittau entdecken … Ein Begleiter durch die Stadt, Oberlausitzer Verlag Frank Nürnberger, Spitzkunnersdorf 2005
  • Detlef Krell: Zittau mit Links. Ein Begleiter durch Stadt, Gebirge und Umgebung, Neisse Verlag, Zittau 2000
  • Volker Dudeck, Jos Tomlow: Der Zittauer Ring- Kunstwerk Stadt. Phantasievoller Städtebau des 19. Jahrhunderts, Verlag Gunter Oettel, ISBN 3-932693-54-X
  • Tino Fröde: Privilegien und Statuten der Oberlausitzer Sechsstädte – Ein Streifzug durch die Organisation des städtischen Lebens in Zittau, Bautzen, Görlitz, Löbau, Kamenz und Lauban in der frühen Neuzeit, Oberlausitzer Verlag, Spitzkunnersdorf, 2008, ISBN 978-3-933827-88-3
  • Pietschmann, Thorsten: Zittau. Acht Jahrhunderte Architektur und Kunst, Zittau 2005, ISBN 3-929744-13-9