Diabolo

Diabolo eller djevlespill er et sjongleringsinstrument og leketøy som består av en timeglassformet dobbeltkjegle («djevel») av tre eller metall og to trepinner med en snor imellom.^[1] Djevelspillet brukes ved at en holder en pinne i hver hånd, legger dobbeltkjeglen på snora og får den til å rotere ved vekselvis raskt å heve og senke pinnene og dermed stramme snora.^[1] Spillet består i øvelsene en kan foreta med den spinnende spolen.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kvinne i Paris ca. 1812 som spiller diabolo.

Noen mener at diaboloen er det eldste sjongleringsinstrumentet etter sjongleringsballer. Det skal være kjent fra Shang-dynastiet i Kina ca. 1500 f.Kr.^{[trenger referanse]} Spillet ble importert rundt 1794 av Qianlong-keiseren fra den engelske ambassadøren i keiserrike Kina, lord George Macartney.^{[trenger referanse]} I Frankrike var spillet populært i første halvdel av 1800-tallet. Der ble det kalt le diable – «djevelen». I Kina kalles det Kouen-Gen («la bambusen plystre») eller (Dǒu) Kōng Zhú («tom bambus») (kinesisk (斗)空竹)).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet diabolo er en blanding av italiensk diavolo og spansk diablo, 'djevel'.^[1] Det gammelgreske διαβάλλειν/διαβάλλω (diabállein/diabállô) betyr 'kaste over', mens Diabolos (Διαβολος) betyr 'bakvasker', 'en som anklager usant' eller 'djevel'.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Diaboloen består av to halvkuler som er forbundet med en akse eller en todelt akse. Ved hjelp av to pinner og en tråd mellom dem får man diaboloen til å spinne. Det stabiliserer diaboloen, slik at den kan balansere på tråden.

Fysikalsk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn til stabiliseringen av diaboloen på tråden er rotasjonsloven, som for eksempel påvirker gyroskoper. Et legeme som snurrer raskt rundt en akse, vil gjerne beholde aksen sin i samme posisjon.