Devil May Cry (videospill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Devil May Cry
UtviklerCapcom Production Studio 4
UtgiverCapcom
DistributørNintendo eShop
PlayStation Store
RegissørHideki Kamiya
ProdusentHiroyuki Kobayashi
DesignerHideki Kamiya
PlattformPlayStation 2
UtgivelseJA 23. august 2001

NA 17. oktober 2001

EU 7. desember 2001
SjangerActionspill
ModusEnspiller
Aldersgrense16+
Nettstedwww.capcom.co.jp/devil/
Del av serien Devil May Cry

Devil May Cry (også kjent som DMC) er et action-eventyrspill til PlayStation 2 produsert av Capcom.[1][2] Spillets oppbygning har en mørk og gotisk tone i seg, blandet med heavy metal-musikk, industriell metal, og dyster, melodisk musikk i bakgrunnen. Spillerne opplever historien gjennom øynene på den rappkjeftede protagonisten Dante, en avslappet demonjeger som er halvt demon selv.

Fire spill har blitt gitt ut i Devil May Cry-serien til dags dato, pluss en spesialutgivelse (med tillagt innhold) av Devil May Cry 3: Dante's Awakening som ble utgitt som en del av Greatest Hits / Platinum-serien, og alle tre har blitt gjenutgitt som en femte jubileumspakke. Alle versjoner av tittelen er muntlig engelskspråklig. Det første spillet i serien dannet en sterk tilhengerskare, og ble et viktig actionspill i de tidligere årene til PlayStation 2. Dette førte til stor skuffelse da seriens andre spill mislykket i å være like innoativ som den første tittelen. Nummer tre ble anerkjent for å være en tilbakevending til det originale spillet, og har blitt mottatt med god kritikk.

Det japanske nettverket WOWOW satte også i gang idéen om å produsere en animé basert på Devil May Cry-serien. Denne ble produsert av studioet Madhouse, og kunne sees på TV i løpet av våren 2007.

Utviklingen av spillet[rediger | rediger kilde]

I 1998, etter å ha blitt ferdig med Resident Evil 2, begynte grunnarbeidet på et PlayStation 2 spill i Resident Evil-serien (under ledelsen av Hideki Kamiya, ved navnet «Team Little Devil»). Capcom fortsatte å produsere og gi ut andre titler i serien, både internt (Resident Evil 3: Nemesis, som egentlig var ment å være en sidehistorie, men ble i det offentlige markedet omgjort til en ordentlig oppfølger) og eksternt (Resident Evil Code: Veronica, som ble utviklet av Nextech Corporation under Capcom Studio 4's overvåkning). Tidlige forskninger og utviklingsstadier inkluderte blant annet en reise til Spania for å studere gamle slott som en grunnleggende del av spillets områder og miljø. Men, i sin status som en prototype, viste det seg å bli en radikal bortvending fra Resident Evils grunnlag og overlevelses-og skrekk-sjangeren. I stedet for å legge ned prosjektet helt ble premissene forandret, og Devil May Cry ble skapt. Selv om spillet er veldig annerledes i forhold til sin opprinnelige inspirasjon fra Resident Evil-serien, er fremdeles den originale historien synlig, både fra boss-figurene og kamp mot groteske fiender til meldinga som sier «Du er død» på skjermen, og i tillegg alle de voldelige og dødelige triksene noen av monstrene kan utføre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historien foregår rundt protagonisten Dante og hans enmannsforretning Devil May Cry, der han jobber som en demonjeger. Han driver forretningen i håp om å finne og drepe demonene som drepte hans mor, selv om han selv er halvt demon. Dante har også en tvillingbror ved navn Vergil, som spilleren får lite kjennskap til i løpet av det første spillet i serien. Ulike mennesker besøker ofte Dante i Devil May Cry's hovedkvarter, hvor de betaler ham for å få sine problemer med demoner ordnet.

Etter mer enn en ordentlig introduksjon kommer en kvinne ved navn Trish, som er en kopi av Dantes mor, sendt av Mundus, spillets ledende antagonist og keiseren av underverdenen. Hun overtaler Dante til å hjelpe henne med å slå Mundus, og Dante drar sammen med Trish til Mallet Island, hvor Mundus' oppstandelse er i ferd med å skje. Dante og Trish blir separert på øya, og Dante finner imidlertid broren sin, Vergil, som ble tvunget til å bli en demon da han prøvde å beseire Mundus alene i demonverdenen.

Historien er tatt fra middelalderdikteren Dante Alighieris epos Den guddommelige komedie i spillets områder (som i grove trekk ligner og representerer «inferno», «purgatorio» og «paradiso»), likeledes i noen av figurenes navn; likevel er det kun en ytre, estetisk sammenligning, og spillet henter også inspirasjon fra en lang rekke kilder.

Figurer[rediger | rediger kilde]

  • Dante, sønnen til demonen Sparda og mennesket Eva. Dette gir han spesielle egenskaper som enorm styrke, økt hurtighet og fart. Dantes våpen heter «Rebellion», og ble smidd av hans far. At Dante arvet sverdet kan være noe av grunnen til brorens sjalusi. Dante er en aktiv og pratsom person som ikke er redd for uttrykke seg.
  • Vergil, Spardas andre sønn og tvillingbroren til Dante. Dante og ham er nesten helt like, bortsett fra frakk og hår. Hans personlighet er det helt motsatte av Dantes; han har en avslappet holdning og snakker sjeldent, noe som gjør ham veldig mystisk. Vergils hovedvåpen er en lang katana som bærer navnet Yamato. Dante og Vergil misliker hverandre sterkt, men fremdeles liker de hverandre innerst inne.

Mens Dante jobbet for menneskeheten var Vergil sammen med demonene, og selv om han ikke er ond er han korrupt av maktlyst. I Devil May Cry blir Vergil til en person kalt Nelo Angelo som Dante må bekjempe.

  • Trish – Trish er en mystisk person som inviterer Dante til Mallet Island hvor Mundus vil gjenoppstå. Etter å ha slått Mundus blir Trish hos Dante.
  • Mundus – Mundus ble beseiret av Sparda for 2000 år siden, men gjenoppstår senere på Mallet Island.

Vanskelighetsgrader[rediger | rediger kilde]

Spillet har fire vanskelighetsgrader:

Easy Automatic (Lett og Automatisk)[rediger | rediger kilde]

«Easy Automatic Mode» kan man få tilgang til ved å dø tre ganger i løpet av de to første oppdragene i spillet. I Easy Automatic Mode er ikke kampene vanskelige. Mens du slåss, kan du utøve spesielle triks, slikt som en High Time, som lar deg påføre ekstra skade mot fiender. En del fiender dukker ikke opp i Easy Automatic Mode fordi de ikke kan bli drept ved bruk av nåværende sverd eller ved direkte skudd. Noen fiender i Normal Mode (for eksempel Skyggekatter) dukker opp i hemmelige oppdrag, men ikke i normale oppdrag. Spilleren kan frivillig starte spillet i Easy Automatic Mode etter å ha spilt ferdig Easy Automatic mode, og kan ikke overføre gjenstander eller ferdigheter til andre vanskelighetsgrader som Normal Mode eller Hard Mode.

Normal[rediger | rediger kilde]

Spillere må begynne spillet i Normal Mode, som er balansert nok til at det vil gi spilleren en god utfordring. Etter å ha fullført spillet i Normal Mode åpnes Hard Mode.

Hard[rediger | rediger kilde]

Spilleren begynner automatisk i Hard mode etter å ha fullført spillet i Normal Mode. Fiender og bosser i spillet er mer vanskelig å bekjempe, og de påfører mer skade mot spilleren. Flere vanskelige fiender dukker opp oftere og i større antall. Ting som kan kjøpes øker dramatisk i pris, noe som oppfordrer spilleren til ikke å bruke det. Dante får også mindre vitalitet når han er i Devil Trigger-status (en periode hvor spilleren kaster fiender hjelpeløst opp i luften rundt seg). Da spilleren har fullført Hard Mode åpnes muligheten for å velge vanskelighetsgrad, Legendary Dark Knight-kostymet, og Dante Must Die! Mode.

Dante Must Die![rediger | rediger kilde]

«Dante Must Die!» Mode (også kjent som «DMD!») er spillets vanskeligste vanskelighetsgrad. Fiender får mer vitalitet er normalt, bossene får tre ganger så mye vitalitet i henhold til Normal Mode, og både fiender og bosser påfører ekstremt mye skade. Fiender vil nå også aktivere en egen Devil Trigger-status etter 10-15 sekunder etter å ha dukket opp / våknet, hvorav effektene er ulike for hver fiende. Enkelte områder og rom har en «Do or Die!» timer. Dante kan da ikke forlate rommet før alle fiendene er eliminert. Skulle rommet ikke være fri for fiendene inne tiden er omme, vil alle fiende aktivere Devil Trigger samtidig. Ting som kan kjøpes er ekstremt dyre, noe som tvinger spilleren til å fokusere mer på å lære å unngå fiendenes angrep i stedet for å skaffe beskyttelse. Dante kan heller ikke få mer vitalitet av å gå inn i Devil Trigger-status. Da spilleren har fullført Dante Must Die! Mode åpner «Super Dante»-kostymet, som gir evig Devil Trigger-status.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Anmeldelser fra spillnettsider roste typisk spillet for Devil May Cry's gameplay-innovasjoner, action, grafikk, kamerakontroll og stedsmiljø. Spillet har også fått positive anmeldelser fra magasiner for liknende grunner. Game Informer summerte deres anmeldelse ved å si at spillet «får Resident Evil til å se ut som en treg zombie». Den gjennomsnittlige anmeldelsesscoren hos Game Rankings, basert på innlegg fra 72 publikasjoner, var på 92.2 prosent av 100.

Spillet var også gjenstand for dårlig kritikk. Next Generation Magazine mislikte vanskelighetsgraden, og lurte på om det var vanskelig i et forsøk på å forlenge spilletiden. Electric Playground påpekte det uvanlige kontrollsystemet og manglende konfigurasjonsvalg. GameSpy påpekte kameraets oppførsel, lærekurven for kontrollene, og at grafikken til tider var dårlig. GameSpot kritiserte spillets konklusjon for sin dramatiske forandring i gameplay til skytespill-liknende stil ved historiens klimaks, samt manglende nivå i vanskeligsgrad. Game Critics mente at historien var for kort og at Capcom kunne brukt mer tid på å skape karakterene i spillet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]