Dette er London
Dette er London var kallesignalet til radiosendinger fra den norske eksilregjeringen i London under mesteparten av annen verdenskrig.[1] Dette var en avgjørende kontakt mellom den frie, allierte verden og det okkuperte Norge.[1] Å inneha radioapparat ble etterhvert forbudt av okkupasjonsmakten, og de som ønsket å fortsette med Londonlytting gjorde dette med fare for eget liv og levnet.
Detaljer[rediger | rediger kilde]
Det var Toralv Øksnevad som først og fremst ble forbundet med Stemmen fra London som formidlet nyheter og beskjeder fra eksilregjeringen. Fra august 1940 var han på plass i England for å lede de frie sendingene som på folkemunne ble kalt «London Radio».[2]
Sendingene fra London åpnet med fire paukeslag, hvorav de tre første lysere ble etterfulgt av et dypere paukeslag, hvilket ble kjent som «da-da-da-dom», en sekvens som ble gjentatt fire ganger før en stemme tilkjennegav følgende radiotekniske detaljer:
Dette er London. Denne sendingen går på langbølgen 1 500 meter, på enbølge 19-meterbåndet, på tobølger «en og tredve» (31-)meterbåndet og «en og førr» (41-)meterbåndet.
Deretter fulgte åpne meldinger til det norske folk i det okkuperte Norge, etterfulgt av såkalte særmeldinger (ofte uriktig omtalt som kodede meldinger) til norske motstandsfolk. Det siste ble kalt særmeldinger, som ble innledet med Vi har X særmeldinger, som kunne ha reelt innhold eller var ment å villede okkupasjonsmakten.
Åpne meldinger[rediger | rediger kilde]
Eksempler på åpne meldinger:
- Amerikanerne trenger hurtig inn i trekanten mellom Rhinen, Mosell og Saar. Allierte militærmyndigheter har tatt over administrasjonen i Koblenz. Fra Remagen brofeste har amerikanerne krysset autostradaen mellom Køln og Frankfurt am Main på et sted til.
- Over 1200 tunge amerikanske bombefly har vært over Tyskland i dag, og britiske Lancaster bombefly har vært i arbeid med sine nye 10-tons bomber
Særmeldinger[rediger | rediger kilde]
Særmeldingene var setninger som ble brukt som stikkord for å gi forhåndsavtalte beskjeder til norske motstandsfolk eller norskspråklige, allierte agenter. Hva disse betydde, lå altså i en tidligere gjort avtale eller ordre; setningene i seg selv inneholdt ingen relevant informasjon om det de gjaldt. Eksempler på slike særmeldinger følger her:[3]
- «En mann du kan lite på»
- «Et langspyd i neven»
- «Stå ikke stille»
- «Ikke før klokken åtte»
- «Se helst gone ut»
- «Den evige lengselen»
- «De lytter til snakket»
- «Reven har fått nye briller»
- «Kua går med raggsokker»
- «Spurven tygger drøv»
- «Grøten muliggjør alt»
- «Bøygen tapt boksetimer»
- «Lodda siger inn på Vågen»
- «Lytt på bua»
- «Vil frem»
- «Til jerv, saken er i orden»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dahl, Hans Fredrik (1978). "Dette er London". Oslo: Cappelen. ISBN 8202039282.
- ^ Stemmen fra London, nrk.no
- ^ https://www.nrk.no/video/PS*79682X%7CKodemeldinger fra London under krigen, nrk.no