Det yngre Han-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
後漢
Hòuhàn
Yngre Hàn
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Biàn
Styreform Monarki
Statsoverhode Keiser
Offisielle språk Sen middelkinesisk
Statskirke Kinesisk religion, buddhisme og daoisme
Eksisterte 10. mars 9471. januar/13. februar 951

Yngre Hàn (hanzi: 後漢/后汉; hanyu pinyin: Hòuhàn) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det fjerde av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Dynastiet ble grunnlagt i 947 av Liu Zhiyuan, og det var det siste av de tre shatuotyrkiske dynastiene. Yngre Hàn var et av de aller korteste kinesiske dynastiene, og varte litt under fire år før et opprør erstattet det med det yngre Zhou-dynastiet.

Opprettelsen[rediger | rediger kilde]

Liu Zhiyuan var opprinnelig den militære guvernøren for Bingzhou, et område rundt Taiyuan i dagens Shanxi som hadde vært shatuoenes base. Det yngre Jin-dynastiet som Liu Zhiyuan tjente var lenge ikke mer enn en marionettstat under khitanerne og deres stadig mektigere Liáo-dynasti. Da Yngre Jìn bestemte seg for å motsette seg Liáo, sendte khitanene en ekspedisjon sørover som ødela Yngre Jìn.

Den khitanske styrken kom helt fram til Huanghe før deres keiser Liao Taizong bestemte seg for å vende tilbake til deres base i dagens Beijing, i hjertet av de såkalte sektsten prefekturer. Etter at kineserne stadig angrep khitanene på deres vei tilbake, døde keiseren i mai 947 av sykdom, før han hadde nådd målet. Kombinasjonen av Jìn-dynastiets fall og etterfølgelsesstriden i Liáo førte til et maktvakum i Nord-Kina, som Liu Zhiyuan fylte da han grunnla Det yngre Hàn-dynastiet.

Territorier[rediger | rediger kilde]

Liu Zhiyuan valgte Kaifeng, da kalt Biàn, som sin hovedstad. Yngre Hàn holdt i stor grad det samme territoriet som Yngre Jìn hadde hersket over før dem. Rikets sørlige grense strakte seg fra Østkinahavet omtrent halvveis mellom Huanghe og Yangzi til den gikk sør til Yangzi halvveis inne i landet og nordvest langs Sichuans nordgrense, og så så langt vest som til Shaanxi. I nord inkluderte riket mye av Shanxi og Hebei, med unntak av de seksten prefekturene som Jìn hadde tapt til Liao-dynastiet.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Yngre Hàn var blant de mest kortlivede rikene i Kinas historie. Grunnleggeren Liu Zhiyuan døde året etter han hadde opprettet dynastiet, og han ble etterfulgt av sin tennårige sønn Liu Chengyou. Dynastiet ble styrtet to år senere, da den hànkinesiske kommandanten Guo Wei ledet et militært kupp og erklærte seg selv som keiser for det yngre Zhou-dynastiet.

Nordlige Hàn[rediger | rediger kilde]

Restene av Yngre Hàn dro tilbake til shatuoenes tradisjonelle base i Shanxi, hvor de opprettet kongedømmet Nordlige Han. Under Liáo-dynastiets beskyttelse klarte dette riket å holde seg uavhengig av Yngre Zhou. Song-dynastiet utviklet seg ut av Yngre Zhous område i 960, og ble en sterk og stabiliserende makt i Nord-Kina. Selv om Sòng fram til 978 hadde suksess i å erobre de sørkinesiske statene, klarte Nordlige Hàn med Liáos hjelp å motstå erobring fra Sòng. Nordlige Hàns stadige eksistens var en kilde til irritasjon hos Sòng i deres relasjoner med Liáo. I 979 ble Nordlige Hàn endelig erobret av Sòng, som ble den endelige gjenforeningen av Kina, med unntak av de Liáo-styrte seksten prefekturene.

Hòuhàns herskere[rediger | rediger kilde]

Tempelnavn Posthumt navn Personlig navn Regjeringstid Æranavn
Gāozǔ 高祖 - Liǔ Zhīyuǎn 刘知远/劉知遠 947-948 Tiānfú 天福 947
Qiányòu 乾祐 948
- Yǐndì 隐帝/隱帝 Liǔ Chéngyòu 刘承祐/劉承祐 948-950 Qiányòu 乾祐 948-950