Det lykkelige liv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den eldste kjente avbildningen av Augustin, fra 500-tallet i Laterankirken i Roma.

Det lykkelige liv (De beata vita) er en tekst av kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Det er et av hans tidlige verker, skrevet høsten 386 mens han oppholdt seg i Cassisiacum nord for Milano, kort tid etter at han omvendte seg til kristendommen.

Augustin skrev verket før han ble døpt våren 387, og han hadde ennå ikke mottatt noen systematisk undervisning i den kristne tro. «Det er derfor en temmelig hjemmesnekret teologi vi møter i Augustins skrifter fra høsten 386. Han er fast bestemt på 'å stille seg under Kristi myndighet', men han har knapt noen dypere forståelse av Kirkens lære.»[1] Teksten er skrevet som en dialog i platonsk stil. Augustin bruker den pedagogiske, målrettede dialogen som form i flere av sine tidlige tekster.

«I dialogen 'Det lykkelige liv' tar Augustin opp den tradisjonelle antikke moralfilosofien omkring livets mål og mening. Den førkristne moraltekningen hadde vært mer opptatt av lykken og det gode liv enn av hvilke handlinger som var rette og gale i streng forstand. […] Augustin hevdet at kristendommen oppfylte gamle lengsler ved å tilby den eneste visdommen som virkelig kunne gjøre et menneske lykkelig eller salig. […] Dialogen streifer en prøvende og uferdig treenighetslære som fremdeles har et tydelig platonsk preg.»[1]

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sitat og resonnement fra Trond Berg Eriksens innledning til Tre ungdomsdialoger.