Det kongelige Preussen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en polsk provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske Orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion.
Provinsen, som i hovedsak hadde tyskspråklig befolkning, omfattet Pomerellen, Kulmer Land, Marienburg og Elbing, og formelt også Ermeland, som likevel de facto bevarte stor grad av selvstendighet.
Den vestlige delen av Preussen beholdt sine tidligere rettigheter og det gjaldt en rekke forfatningsrettslige særregler. De preussiske stendene, spesielt det sterke tyske borgerskapet i hansasteder som Danzig, Thorn og Elbing beholdt sine privilegier. Tysk var offisielt språk, og byene hadde sin egen finans- og valutapolitikk, egne mynter, eget rettssystem, egne lover, egen hær og egne diplomatiske representasjoner.
Etter Lublinunionen i 1569 ble en del av rettighetene ensidig opphevet, og kongens innflytelse økte. Men en sterk regional bevissthet og distanse til kongen i Warszawa ble bevart. Med hertugdømmet Preussen anså man seg som nært historisk forbundet. I 1772 ble Det kongelige Preussen med unntak av Danzig og Thorn innlemmet i Kongeriket Preussen, og ble til provinsen Vest-Preussen. Danzig og Thorn ble innlemmet året etter.
[rediger] Litteratur
- Hans-Jürgen Bömelburg: Zwischen polnischer Ständegesellschaft und preußischem Obrigkeitsstaat. Vom Königlichen Preußen zu Westpreußen (1756-1806), München 1995, ISBN 3-486-56127-8
- Karin Friedrich, The Other Prussia. Royal Prussia, Poland and Liberty, 1569-1772, Cambridge 2000 ISBN 0-521-58335-7
- Michael G. Müller, Zweite Reformation und Städtische Autonomie im Königlichen Preußen. Danzig, Elbing und Thorn in der Epoche der Konfessionalisierung (1557-1660), Berlin 1998, ISBN 3-05-003215-4
