Islehamfunnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°20′35″N 0°24′40″Ø Islehamfunnet er et arkeologisk depotfunn fra bronsealderen med mer enn 6 500 stykker av bearbeidet og ubearbeidet bronse som ble funnet i 1959 i Isleham i nærheten av Ely i det engelske grevskapet Cambridgeshire av William «Bill» Houghton og hans bror Arthur.

Forrådet var det største samlingen av kulturgjenstander fra bronsealderen som er avdekket i England og samtidig en av de fineste. Det består i enkelhet av sverd, spydhoder, pilspisser, økser, kniver, dolker, rustning, dekorativt utstyr (særskilt for hester) og mange fragmenter av bronsebiter. [1] Alt er datert fra den såkalte Wilburton-Wallington-fasen i sen engelsk bronsealder (rundt 1000 f.Kr.). [2] Sverdene har huller hvor nagler eller stifter holdt trehåndtakene på plass.

Den meste av objektene har blitt overdratt til St Edmundsbury Borough Council Heritage Service, noen av dem er utstilt i «Saxon Village» («Den angelsaksiske landsbyen») i West Stow som ligger nord Bury St. Edmunds, mens resten befinner seg det arkeologiske og antropologiske museum til Universitet i Cambridge. [3]

I sin bok Where Troy Once Stood (1991) av nederlenderen Iman Wilkens, en bok som er totalt avvist av den akademiske verden, [4] benyttes dette kulturfunnet som argument for at Trojakrigen ble utkjempet i England, og at Gog Magog Downs, en rekke kalksteinsåser som strekker seg sørøst fra Cambridge, er byen Troja.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hall, David (1994): Fenland survey : an essay in landscape and persistence / David Hall and John Coles. London; English Heritage. ISBN 1-85074-477-7., s. 81-88
  2. ^ Wilburton-Wallington-fasen er et navn gitt av arkeologer til metallarbeidstadiet i bronsealderen i Storbritannia som strekker seg fra perioden mellom ca 1140 f.Kr. og ca. 1020 f.Kr.
  3. ^ «Monument no. 377660». Pastscape. English Heritage.
  4. ^ Morley, Neville (1999): Writing Ancient History, London: Duckworth, ISBN 0-7156-2880-1, s. 47–48