Anita Thallaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anita Thallaug
Anita Thallaug i 1957
Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum
Født14. feb. 1938[1]Rediger på Wikidata
Bærum
Død20. mars 2023[2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
SøskenEdith Thallaug
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Anita Thallaug (født 14. februar 1938, død 20. mars 2023[4]) var en norsk skuespiller og sanger. Hun spilte blant annet i musikaler, filmer og egne tv-forestillinger. Under navnet Vesla Rolfsen debuterte hun syv år gammel på teateret Edderkoppen i Oslo i en barnrevy av Leif Juster der hun sang Bach/Gounods «Ave Maria». Som Vesla Rolfsen spilte hun også inn plater som «Det gjør Vesla så gjerne» og «Gid så stor du har blitt» (1949).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun opptrådte ofte i NRK, særlig i barneprogram. Thallaug ga stemme til Alice i den første norske versjonen av Disneys Alice i Underlandet (1951). Gjennom hele oppveksten hadde hun ballett-, sang- og pianoopplæring og var med i flere barnerevyer.

Thallaug voksendebuterte under eget navn i filmen I moralens navn (1954). Videre i 1950-årene fortsatte hun som slager- og revyartist og gjorde også en spektakulær filmrolle i den svensk-amerikanske filmen Blondine i fare (Blonde In Bondage) hvor hun som den første norske skuespiller viste seg naken på film, filmet på behørig avstand. Filmen er fra 1957 og ble utgitt på DVD i 2003.

Av et titalls singler 1958–1966, ble «Velg April» («April Love», 1958) og «Elisabeth Serenade» (ca. 1961) hiter i radio. Hun lagde en norsk versjon av Monica Zetterlunds «Sakta vi går gjennom stan» («Sakte vi går gjennom by'n»).[trenger referanse]

I 1960-årene var hun en av landets mest aktive og populære underholdningsartister – revyoppgaver på Chat Noir, musikalhovedroller i My Fair Lady og Fantasticks, filmroller i Operasjon Løvsprett (1962) og Klokker i måneskinn (1964).

Thallaug sang Norges bidrag til Eurovision Song Contest i 1963, «Solhverv». Låten fikk null poeng og Norge endte på firedelt sisteplass sammen med Sverige, Finland og Nederland. I 1998 kom soloplata Me and my Friends!.[trenger referanse]

Personlige problemer, som hun skrev om i sin selvbiografi Veien mot nord (1978), gjorde at hun mer eller mindre trakk seg tilbake i midten av 1960-årene og bosatte seg i Porsangers kommunesenter, Lakselv i Finnmark.

Fra 1988 var hun bosatt på Østlandet og opptrådte i flere tv-programmer og teateroppsetninger. Et avgjørende comeback var som fru Meisel i Den spanske flueABC-teatret i 1989. Senere ble det gjesteroller på Thesbiteateret i Tønsberg og Hålogaland Teater. I 1998 feiret hun 60-årsdagen med albumet Me, And My Friends, der hun sang jazz med Halvard Kausland, Steinar Brenna kvintett og Holmestrand Storband.[5]

Anita Thallaug er lillesøster til operasangeren Edith Thallaug.[6][7]

Anita Thallaug som deltaker i Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plassering i den nasjonale finalen Plassering i den internasjonale finalen
1962 Mormors spilledåse Nr. 5
1962 Våre skal dagene være Nr. 4
1963 Drømmekjolen Nr. 4
1963 Adjø Nr. 5
1963 Solhverv Nr. 1
(ikke framført av Thallaug, framført av Jan Høiland, og av Nora Brockstedt)
Nr. 13
1966 Ung og forelsket Nr. 3
1966 Vims Nr. 5

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0856956, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagbladet, «Anita Thallaug er død», utgitt 21. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG Nett, «Anita Thallaug er død», utgitt 21. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «MGP-legende er død». Dagbladet (norsk). 21. mars 2023. Besøkt 21. mars 2023. 
  5. ^ Bent Kvalvik: Anita Thallaug (1938–2023) – Minneord i Aftenposten 31. mars 2023
  6. ^ https://snl.no/Anita_Thallaug
  7. ^ «Thallaug, Anita». Ballade.no. Besøkt 8. juni 2020. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Inger Jacobsen
med «Kom sol, kom regn» 
Norge i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Arne Bendiksen
med «Spiral»