Den nicaraguanske revolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde fra feiringen av tiårsjubileet for revolusjonen, 19. juli 1989.

Den nicaraguanske revolusjon (spansk: La Revolución Nicaragüense) eller Sandinistrevolusjonen (La Revolución Sandinista) var en politisk revolusjon i Nicaragua som omfattet den økende motstanden mot Somoza-familiens 43 år lange familiediktatur over landet i 1960- og 1970-åra, den sandinistiske frigjøringsfronts (FSLNs) opprør som førte til det voldelige kuppet mot Anastasio Somoza Debayle, hvis fall i 1978 og 79 ble revolusjonens høydepunkt, og FSLNs forsøk på å omforme det nicaraguanske samfunnet og økonomien i en mer sosialistisk retning da sandinistene hadde regjeringsmakta i landet mellom 1979 og 1990, da de tapte valget mot den nasjonale opposisjonsunionen.

Sandinistrevolusjonen var ikke bare viktig i Nicaragua eller Amerika, revolusjonen gjorde landet til det første sosialistiske landet i Amerika etter Cuba hadde gjennomgått den cubanske revolusjonen i 1959, men kom også til å få betydning for den kalde krigens videre utvikling.

For kampene som førte til sandinistenes revolusjon i 1979 og contras' voldelige motstand mot sandinistenes styre, se artikkelen om den nicaraguanske borgerkrig, som kan regnes fra 1972 til 1990.