De tretten faktorier
De tretten faktorier (kinesisk: 十三行) er det området i Kanton i Kina der utenlandske handelshus fikk etableres på 1700-tallet for første gang siden Hai jin-politikken som forbød utenlandshandel. De omtales også som «De tretten hong» eller «Kantonfaktoriene».
Terminologi[rediger | rediger kilde]
Faktoriene var «utlendingekvarterer» utenfor Guangzhous bymur. De var handelsmarkeder, ikke fabrikker der varer ble produsert. Navnet kom fra det man kalte en utenlandsk forretningsagent, nemlig en factor[1], og det var de som drev disse handelshusene eller faktoriene. Kineserne kalte gjerne faktoriene for barbariske hus[1].
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1684 tillot Kangxi-keiseren utlendinger å handle med Kina i fire byer. Én av dem var Kanton.[2] I 1686 fikk de også anledning til å bo i faktoriområdet i Kanton, nær utløpet av Perlefloden. I 1757 bestemte Qianlong-keiseren at dette var det eneste stedet vestens folk kunne få bo.
I 1793 forsøkte kong George III av Storbritannia å få åpnet noen havner lenger nord på kysten i tillegg. Han sendte av sted Lord George Macartney for å be keiseren om dette, men fånyttes: Qianlogkeiseren avviste forespørselen[1].
De tretten faktoriene tapte gradvis sin betydning etter Første opiumskrig, som brøt ut etter at Kina forbød import av britisk opium. Qingstyret ble beseiret av Storbritannia og ble tvunget til å åpne fem havnebyer for utlendingene og til å avstå Hongkong til Storbritannia. De tretten faktorier var deretter ikke lenger det eneste sted der utlendinger kunne yrke handel med kineserne.
Hongene i Hongkong ble fra tidlig i 1890-årene de viktigste handelshusene langs kysten.
Faktoriene[rediger | rediger kilde]
De vestlige faktorene ble tillatt å ha bygninger på to til tre etasjer, hundre meter fra elvebredden. Hvert faktori hadde tre eller fire hus. Lagrene var i første etasje, og elegante leiligheter i annen og tredje etasje. Plassen rett foran bygningene var inngjerdet og reservert utlendingene. Gatene inntil faktoriene het Thirteen Factory lane, Old China lane og Hog lane. Her lå det kinesiske forretninger.
De tretten[rediger | rediger kilde]
De følgende er de faktorier og gater som utgjorde området, i den rekkefølge de lå. Hong-kjøpmennenes navn var Howqua, Mowqua, Puankhequa, Goqua, Fatqua, Kingqua, Sunshing, Mingqua, Saoqua og Punboqua[3]
| Kinesiske navn (pinyin) | Engelske navn | Kinesisk skrift[3] |
|---|---|---|
| e-ho-hong | Factory of Justice and Peace | 义和行（小溪馆） |
| paeon-ho-hong | Factory of Tranquillity | 新英国馆（保和行）？？ |
| Hog lane | 猪巷 | |
| fung-tae-hong | Chow-Chow Factory | 炒炒馆（丰泰行、巴斯行） |
| bung-shan-hong | Old English Factory | 旧英国馆（隆顺行） |
| suy-hang | Swedish Factory | 瑞典行（瑞行） |
| ma-ying-hang | Imperial Factory | 帝国馆（孖鹰行） |
| paon-shun-hang | Precious and Prosperous Factory | 宝顺馆（宝顺行） |
| kwang-yuen-hang | American Factory | 美国行（广源行） |
| Old China street | 老中国街 | |
| French Factory | 法兰西馆（高公行） | |
| Spanish Factory | 西班牙馆（大吕宋行） | |
| Danish Factory | 丹麦行 |
I 1835 åpnet legemisjonæren Peter Parker en øyenklinikk i 3 Hog Lane. Lam Qua, en kinesisk maler utdannet i Vesten, fikk i oppdrag av Palmer å male pre-operative pasienter som hadde store tumorer eller andre større misdannelser.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Keiseren utnevnte en embedsmann som ble kalt hoppoen som hadde ansvaret og som innkrevde salgsskatt. Han overvåket også at salgene gikk rett for seg. Hoppoen hadde på vegne av Qinghoffet ansvaret for relasjonene til handelsfolkene. Dette var en viktig stilling; handelsfolkene hadde ikke lov til å ha direkte kontakt med keiseren[1]
Utlendingene hadde forbud mot å lære seg kinesisk[1].
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fan, F. British Naturalists in Qing China Arkivert 29. oktober 2005 hos Wayback Machine. Harvard University Press (2004) ISBN 0-674-01143-0
- Key JD, Callahan JA, Walters W. Hog Lane surgery (Ophthalmic Hospital, Canton, China)[1] Minn Med. (May, 1986)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Tamura, Eileen. [1998] (1998). China: Understanding its Past. University of Hawaii. ISBN 0824819233
- ^ Discovery Channel guide. [2005] (1980). Insight Guide HK. APA Publications. ISBN 981-2582460
- ^ a b Roberts, Edmund. [1837] (1837) Embassy to the Eastern Courts of Cochin-China, Siam, and Muscat: In the U.S. Sloop-of-war Peacock. Harper & Brothers. Harvard University archive. No ISBN Digitized.