De theodosianske murer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De theodosianske murer
Konstantinopel og dets murer under den bysantinske tiden
BeliggenhetKonstantinopel
TypeForsvarmur
Oppført300- og 400-tallet med senere restaureringer og tillegg
Åpen for offentlighetenJa
Kart
De theodosianske murer
41°01′05″N 28°55′24″Ø
De theodosianske murer
   UNESCOs verdensarv   
LandTyrkias flagg Tyrkia
StedIstanbul
Innskrevet1985
Kriterium KULTUR (I, II, III, IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 356
De theodosianske murer ligger i Tyrkia
De theodosianske murer
De theodosianske murer (Tyrkia)

De theodosianske murer (gresk: τεῖχος Θεοδοσιακόν, teichos Theodosiakon) er den gamle bymuren i Konstantinopel, dagens Istanbul. Murene ble bygget av keiser Theodosius II, som styrte Østromerriket mellom år 407 og 450 e.Kr., og har således navn etter ham. Bymurene omringet og beskyttet byen. Med mange tillegg og modifikasjoner i løpet av historien, var de antikkens og senantikkens siste store festningsverk, og et av de mest komplekse og forseggjorte systemene som noen gang er bygget.[1]

Bymurene ble opprinnelig bygget av Konstantin den store, og de omringet den nye byen på alle kanter, og beskyttet den mot angrep fra både fra sjøen og på land. Den nye byen ble først beskyttet av en ny mur omtrent 2,8 km (15 stadia).[2] De konstantinske murene besto av en enkelt mur, forsterket med tårn på jevne avstander, som begynte å bli bygget i 324 og ble fullført under sønnen Konstantius II (regjerte 337–361).[3][4][5]

Etter hvert som byen vokste, ble den berømte doble forsvarslinjen til de theodosianske murene bygget på 500-tallet. De var lokalisert omtrent 2 km vest for den gamle konstantinske murene. Selv om de andre delene av veggene var mindre forseggjorte, var de, når de var godt bemannet, nesten uinntagelige for enhver beleiring under middelalderen.[6] Bymurene reddet byen, og det bysantinske riket (Østromerriket) med den, under beleiringer av blant annet den avar-sasaniske koalisjonen under beleiringen av byen io 626, arabere, rusere og bulgarere. Festningsverkene beholdt sin nytte etter framkomsten av krutt og kanoner, som spilte en rolle i byens fall til osmanske styrker i 1453, men som ikke var i stand til å bryte gjennom murene.[7]

Murene ble stort sett opprettholdt intakte i det meste av den osmanske perioden til seksjoner begynte å bli demontert på 1800-tallet, da byen vokste ut av grensene fra middelalderen. Til tross for manglende vedlikehold overlevde mange deler av murene og står fortsatt i dag. Et storstilt restaureringsprogram har vært i gang siden 1980-tallet med støtte fra blant annet UNESCO.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Theodosian Walls», The Byzantine Legacy
  2. ^ Bury (1923), s. 70
  3. ^ Janin (1964), s. 263
  4. ^ Mango (2000), s. 176
  5. ^ Kazhdan (1991), s. 519
  6. ^ Cartwright, Mark (7. desember 2017): «Theodosian Walls», World History Publishing
  7. ^ «The Theodosian Walls», Shadows of Constantinople
  8. ^ Turnbull (2004), s. 60
  9. ^ «World Monuments Watch Listing of the City Walls»[død lenke], Wmf.org

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]