Gamle romerske lengdemål
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tabell over gamle romerske lengdemål og deres motsats i romerske fot (som basis) og lengdemål i metersystemet. Det romerske målesystemet har influert sterkt på mange av våre moderne lengdeenheter, som fot(I) og tomme(II), og i mindre grad også linje(III) og skruppel(IV) som imidlertid gjerne ikke brukes lenger. Disse enhetene ble opprinnelig inndelt med romertall (som vist i parentes) og var tolvtedeler av hverandre, med utgangsenheten akt som primærenhet for inndelingen i romertall. En fot var således 1/12 av en akt, mens en tomme var 1/12 av en fot osv. I dag skriver vi helst disse enhetene med apostrofer, eksempelvis 12' (fot) eller 12'' (tommer), men opprinnelsen var altså romertall.
Alle lengder nevnt nedenfor er cirka lenger:
| Norske navn | Latinske navn | Romerske fot | Metersystemet |
|---|---|---|---|
| skruppelIV | scrupulus | 1/12''' | 0,171 mm |
| linjeIII | linum | 1/12'' | 2,06 mm |
| fingerbredd | digitus | 1/16' | 1,85 cm |
| tommeII | uncia | 1/12' | 2,47 cm |
| palm | palmus | 1/4' | 7,4 cm |
| fotI | pes | 1 | 29,6 cm |
| alen | cubitus | 1,5 | 44,4 cm |
| skritt | gradus | 2,5 | 74 cm |
| pass | passus | 5 | 1,48 m |
| stang | pertica | 10 | 2,96 m |
| akt | actus | 120 | 35,5 m |
| stadion | stadium | 625 | 185 m |
| romersk mil | milliarium | 5 000 | 1,48 km |
| legion | leuga | 7 500 | 2,22 km |
Gamle norske enheter for lengde [rediger]
| Forholdet mellom enhetene (fra 1541) | Omregning til SI-systemet - fra år | |||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| navn | tegn B | favn | alen | fot | kvart | tomme | linje | skruppel | 1274 C | 1274 D | 1541 E | 1683 F | 1824 G | 1875 H | 1959 J | enhet |
| 1 favn | 1 A | 3 | 6 | 12 | 72 | 864 | 10368 | 1,422 | 1,659 | 1,8978 | 1,8882 | 1,8825 | 1,8822 | 1,8288 | m | |
| 1 alen | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | 24 | 288 | 3456 | 47,400 | 55,300 | 63,260 | 62,940 | 62,750 | 62,740 | 60,960 | cm | |
| 1 fot K | I | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | 12 | 144 | 1728 | - | - | 31,630 | 31,470 | 31,375 | 31,370 | 30,480 | cm |
| 1 kvart | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | 6 | 72 | 864 | 11,850 | 13,825 | 15,815 | 15,735 | 15,688 | 15,685 | 15,240 | cm | |
| 1 tomme | II | 1⁄72 | 1⁄24 | 1⁄12 | 1⁄6 | 1 | 12 | 144 | 2,633 | 2,633 | 2,636 | 2,623 | 2,615 | 2,614 | 2,540 | cm |
| 1 linje | III | 1⁄864 | 1⁄288 | 1⁄144 | 1⁄72 | 1⁄12 | 1 | 12 | 2,194 | 2,194 | 2,197 | 2,185 | 2,179 | 2,178 | 2,117 L | mm |
| 1 skruppel | IV | 1⁄10368 | 1⁄3456 | 1⁄1728 | 1⁄864 | 1⁄144 | 1⁄12 | 1 | 0,183 | 0,183 | 0,183 | 0,182 | 0,182 | 0,182 | 0,176 L | mm |
| A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IV uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. K Grå bakgrunnsfarge = nesten ikke brukt. I Norge ble enhetene alen, kvart, tomme og tildels favn brukt. Fot, linje og skruppel ble nesten ikke brukt. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen. | ||||||||||||||||