Daugavpils

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daugavpils

Flagg

Våpen

Land Latvia Latvia
Areal 73 km²
Befolkning 93 312 (2011)
Bef.tetthet 1 278,25 innb./km²
Nettside Nettside

Daugavpils (hviterussisk Дзьвінск Dźvinsk, russisk Двинcк Dvinsk, litauisk Daugpilis, tysk Dünaburg, polsk Dzwinow eller Dźwińsk, jiddisch דענענבורג Denenburg) er den nest største byen i Latvia.

Den første historiske beskrivelsen av byen kommer fra 1275. Mellom 1561 og 1772 tilhørte byen Det polsk-litauiske samvelde og var kalt Dyneburg, hovedstad for polsk-litauisk Livonia.

Daugavpils ligger omtrent 230 km sørøst for hovedstaden Riga, på bredden av elva Daugava.

Geografiske og demografiske data[rediger | rediger kilde]

Daugavpils ligger 229 km fra hovedstaden Riga, 90 km fra Rēzekne, 25 km fra grensen til Litauen og 33 km fra grensen til Hviterussland. Siden byen ligger i innlandet er klimaet mer kontinental, altså med varmere somre og kaldere vintre enn resten av Latvia. Både varme- og kulderekorden i Latvia holdes av Daugavpils (henholdsvis +36 grader og -43 grader).

Innenfor bygrensene ligger blant annet innsjøene Lielais Stropu, Šūņu, Gubiščes, Mazais Stropu.

Daugavpils har et stort innslag av folk av utenlandsk opprinnelse. Først kom polakker på 15001700-tallet. Fra Russland kom gammeltroende som ble forfulgt der. Etter at landskapet Latgale ble en del av det russiske tsarriket kom det russiske handelsfolk og byråkrater. Etter andre verdenskrig økte befolkningen på grunn av økt urbanisering. Befolkningen er fordelt slik etter etnisk opphav: 59% russere, 15% latviere, 13% polakker, 8% hviterussere og 3% andre, til en stor del ukrainere.

Byen hadde 93 312 innbyggere i 2011.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I historiske kilder ble byen først nevnt i 1275 da Den tyske orden bygde en borg her langs en gammel handelsevei. Det het Dünaburg og lå omtrent 19 km far dagens by. Borgen ble revet og gjenoppbygd flere ganger. På den nåværende plassen byen ligger ble det bygget fortifikasjoner og en by vokste opp rundt fra 1570-årene. Konstante kriger gjorde at byen vokste langsomt, og den har vært okkupert av polske, russiske og svenske styrker.

I 1528 fikk byen offisiell bystatus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]