Daniel Berrigan
| Daniel Berrigan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mai 1921[1][2][3][4] Virginia | ||
| Død | 30. apr. 2016[1][2][3][5] (94 år) The Bronx | ||
| Beskjeftigelse | Fredsaktivist, teolog, skribent, universitetslærer, lyriker, HIV/AIDS activist, katolsk prest, dramatiker | ||
| Søsken | Philip Berrigan | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | War Resisters League Peace Award Thomas Merton Award (1988) Pax Christi USA Pope Paul VI Teacher of Peace Award Pacem in Terris Award Gandhi Peace Award (1974) | ||
Daniel Berrigan (født 9. mai 1921 i Virginia i Minnesota, død 30. april 2016 i Bronx i New York City)[6] var en amerikansk poet, fredsaktivist og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Sammen med sin lillebror Philip Berrigan var han i en periode på FBIs liste over de ti mest ettersøkte grunnet sine aksjoner i fredsbevegelsen.[trenger referanse]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Siden femårsalderen vokste Berrigan opp i Syracuse i staten New York. I 1946 tok han bachelorgrad ved St. Andrew-on-Hudson, jesuittenes seminar i Hyde Park i New York.[7] Han underviste ved en folkeskole i New Jersey. I 1952 tok han mastergrad ved Woodstock College i Baltimore i Maryland..[8][9]
Prest[rediger | rediger kilde]
I 1952 ble han ordinert til prest. I januar 1968 reiste pater Berrigan til Hanoi sammen med Howard Zinn under Tet-offensiven for å «ta imot» tre amerikanske flysoldater, de første amerikanske krigsfangene som ble løslatt av nordvietnameserne siden de amerikanske bombeangrepene på landet begynte.[10][11]
Senere, i Catonsville i Maryland i 1968, brant Berrigan sammen med gruppen Catonsville Nine innkallingsordrer ved hjelp av hjemmelaget napalm som en symbolsk og direkte protest mot Vietnamkrigen. Gruppen ble stilt for retten og domfelt, men Berrigan klarte med radikale åndsfrenders hjelp å stikke av før han begynte soningen. Mens han lå i skjul gav han intervju til Lee Lockwoods dokumentarfilm The Holy Outlaw. FBI fikk tak i han i William Stringfellows hjem og sendte ham til fengselet. Han ble løslatt i 1972.[12]
Den 9. september 1980 var Berrigan med på utføre den første plogskårsaksjonen, med gruppen Plowshares Eight. Gruppen gikk inn på General Electricsk kjernevåpenanlegg i King of Prussia i Pennsylvania, der de hamret løs på to atommissiler og skadet deres koniske topper og helte blod på dokumenter. Rettssaken i etterkant endte med fengselsstraffer på mellom tre og ti år for de medvirkende. Etter nye rettsrunder ble dommene redusert til et og et halvt år.[trenger referanse] Domstolsforhandlingene etter aksjonen ble dramatisert i filmen In the King of Prussia, der aktivistene spiller seg selv og Martin Sheen spiller dommeren.
Daniel Berrigan var venn av Thomas Merton og Dorothy Day.[13]
Berrigan bodde mot slutten av sitt liv i New York City, hvor han underviste på Fordham University.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Berrigan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 151066, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 4958, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6000789, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Activist priest and Vietnam war protester Daniel Berrigan dies at 94». www.rawstory.com. Besøkt 30. april 2016.
- ^ «Danial J Berrigan – United States Census, 1940». FamilySearch. Besøkt 1. mai 2016.
- ^ Lewis, Daniel (30. april 2016). «Daniel J. Berrigan, Defiant Priest Who Preached Pacifism, Dies at 94». The New York Times. Besøkt 30. april 2016.
- ^ Goodman, Amy (8. juni 2006). «Holy Outlaw: Lifelong Peace Activist Father Daniel Berrigan Turns 85». Democracy Now!. Besøkt 1. mai 2016. «Starts at 35:00»
- ^ Nancy Zaroulis (1989). Who Spoke Up? American Protest Against the War in Vietnam 1963–1975. Horizon Book Promotions. ISBN 0-385-17547-7.
- ^ Howard Zinn (1994). You Can't Be Neutral on a Moving Train. Beacon Press. s. 126–38. ISBN 0-8070-7127-7.; new ed. 2002
- ^ Berrigan v. Sigler, 514, 499 F. 2d, Court of Appeals, Dist. of Columbia Circuit, 1974 https://scholar.google.com/scholar_case?case=47769278089700798&hl=en&as_sdt=2,5, lest 1. mai 2016
- ^ Daniel Berrigan: Portraits – of those I love. Crossroad, New York 1982, a. 13–32.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Daniel Berrigan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Daniel Berrigan på Internet Movie Database
- (en) Daniel Berrigan hos The Movie Database
- (en) Daniel Berrigan hos Internet Broadway Database
- (en) Looking back in Gratitude, intervju med Daniel Berrigan
- (en) Film från Catonsville Nine-aksjonen på Youtube
- (en) DVD med Philip och Daniel Berrigan om historien bak Catonsville Nine