Daišan
| Daišan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1583 | ||
| Død | 25. nov. 1648 (65 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Far | Nurhaci[1] | ||
| Mor | Tunggiya | ||
| Søsken | 23 oppføringer
Princess Donggo
Princess Nunje Mangguji Princess Mukushen fifth daughter of Nurhaci sixth daughter of Nurhaci seventh daughter of Nurhaci Songgutu Huang Taiji Dorgon Ajige Abatai Laimbu abai Tanggūdai Manggūltai Tabai Babutai Degelei Babuhai Fiyanggū Cuyen[1] Dodo | ||
| Barn | 7 oppføringer
Yoto
Šoto Sahaliyan Wakeda Mandahai Mazhan Hūse | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[2] | ||
| Gravlagt | Beijing[3] | ||
Aisin Gioro Daišan (mandsjuisk: 
, hanzi: 愛新覺羅代善; hanyu pinyin; Àixīnjuéluó Dàishàn; født 19. august 1583, død 25. november 1648 i Beijing) var den nest eldste sønnen til den mandsjuiske herskeren Nurhaci, som grunnla Det senere Jin-dynastiet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Nurhaci ga Daišan kommandoen over det rene røde banner innenfor hans åtte banner-system, og senere fikk han også kontrollen over det innrammede røde banner, og han kommanderte disse to bannerne til slutten av Huang Taijis regjeringstid. De røde bannerne tilhørte de lavere fem bannerne. Daišan kunne snakke tolv språk flytende, og kom til å spile en viktig rolle i mandsjuinvasjonen av Kina.
Da faren døde etter å ha blitt såret i slaget ved Ningyuan i 1626 var han Nurhacis eldste gjenlevende sønn (Cuyen hadde dødd i 1618), men han sa fra seg tronen til Nurhacis åttende sønn Huang Taiji, som så ble mandsjuenes nye keiser. Han ble utnevnt til Prins Li av den første klasse (Hošoi Doronggo Cin Wang; 和碩禮親王).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 27[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Baidu Baike[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hummel, Arthur W. (1943). Eminent Chinese of the Ch'ing Period. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. ISBN 978-1-906876-06-7