D'Artagnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles de Batz-Castelmore, Comte d'Artagnan
Statue av d'Artagnan i Maastricht

Charles Ogier de Batz de Castelmore, Comte d'Artagnan (født ca 1611 – død 25. juni 1673) var kaptein ved Ludvig XIV garde av musketerer, og døde under beleiringen av Maastricht i Den fransk-nederlandske krig. En fiksjonalisert beretning om hans liv av Gatien de Courtilz de Sandras dannet senere basis for tre romaner av Alexandre Dumas, hvorav den mest kjente er De tre musketerer. Den sterkt fiksjonaliserte versjonen av d'Artagnan som framstilles i Dumas' romaner og i de senere filmatiseringene av dem er nå langt mere kjent enn den virkelige historiske personen.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

D'Artagnan ble født i Lupiac. Hans far, Bertrand de Batz (de Baatz), var sønn av en nylig adlet handelsmann, Arnaud de Batz, som kjøpte borgen Castelmore. Charles de Batz dro til Paris på 1630-tallet, hvor han brukte navnet til sin mor, datter av en fremstående familie, Françoise de Montesquiou d'Artagnan. D'Artagnan fant en måte å komme seg inn i Musketerene i 1632, kanskje grunnet innflytelsen til hans familievenn, Monsieur de Tréville.[1] Mens han var i Musketerene søkte d'Artagnan beskyttelsen til den innflytelsesrike kardinal Mazarin, Frankrikes fremste minister siden 1643. I 1646 ble Musketerenes kompani oppløst, men d'Artagnan fortsatte å tjene sin beskytter Mazarin.

Karriere[rediger | rediger kilde]

D'Artagnan hadde en karriere innen spionasje for kardinal Mazarin, i årene etter den første Fronden. Grunnet d'Artagnans trofaste tjeneste under denne perioden, betrodde Ludvig XIV han med mange hemmelige og delikate situasjoner som krevde fullstendig diskresjon. Han fulgte Mazarin under hans eksil i 1651 i møte med et fiendtlig aristokrati. I 1652 ble d'Artagnan forfremmet til løytnant i Gardes-Françaises, og deretter til kaptein i 1655. I 1658 ble han sekondløytnant i de nylig gjenformede Musketerene. Dette var en forfremmelse, ettersom Musketerene var langt mer prestisjefylt enn Gardes-Françaises.

D'Artagnan ble berømt for sin forbindelse til arrestasjonen av Nicolas Fouquet. Fouquet var Ludvig XIV's finanskommisjonær og søkte å overta Mazarins plass som kongens rådgiver. Fouquet var også en elsker av storslått arkitektur og hyret inn de mest kjente arkitekter og håndverkere til byggingen av hans Chateau Vaux-le-Vicomte. Han feiret ferdigstillelsen med en særdeles ekstravagant fest, hvor alle gjestene ble forært en hest. Kongen følte imidlertid at det storslåtte bygget og feiringen av det tok oppmerksomheten bort fra han. Han mistenkte at en slik prakt bare kunne forklares ved at Fouquet hadde stjålet fra kongens skattkammer, og sørget umiddelbart for at d'Artagnan arresterte Fouquet. For å forhindre at Fouquet skulle benytte seg av høye bestikkelser for å rømme, ble D'Artagnan satt til å vokte han i fire år, helt til Fouquet ble dømt til livstid i fengsel.

I 1667 ble d'Artagnan forfremmet til kapteinløytnant i Musketerene, i praksis kommandant, ettersom den nominelle kapteinen var Kongen. I henhold til hans rang og posisjon kunne han identifiseres ved sin fremtredende burgunder, hvite og svarte livré — fargene til Musketeenes kommanderende offiser. Et annet av d'Artagnans oppdrag var stillingen som guvernør i Lille, som Frankrike erobret i 1667. D'Artagnan var en upopulær guvernør, og lengtet etter å vende tilbake til slagmarken. Han fikk sjansen da Ludvig XIV gikk til krig mot De forente Nederlandene i Den fransk-nederlandske krig. Etter å ha blitt gjeninnkalt til tjeneste ble d'Artagnan drept i kamp den 25. juni 1673, da en muskettkule traff han i halsen under beleiringen av Maastricht. Den franske historikeren Odile Bordaz tror han ble begravet i St. Peter og Paul-kirken i Wolder i Nederland.[2]

Fremstillinger i skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra Gatien Courtilz de Sandras' roman Les mémoires de M. d'Artagnan.

Den virkelige d'Artagnans liv ble brukt som basis for Gatien de Courtilz de Sandras' roman Les mémoires de M. d'Artagnan. Senere brukte Alexandre Dumas på sin side Sandras' roman som hovedkilde for sine d'Artagnan-romaner (De tre musketerer, Tyve år etter og Vicomte de Bragelonne), som dekker d'Artagnans karriere fra hans tidlige liv i Gascogne til hans død ved Maastricht. Selv om Dumas visste at de Sandras' versjon var sterkt fiksjonalisert, lot han i forordet til De Tre Musketerer som om memoarene var virkelige, for derved å gjøre romanen sin mer troverdig.

D'Artagnan blir til å begynne med portrettert av Dumas som en hissig ungdom, som prøver å møte Comte de Rochefort og de tre musketerene, Athos, Porthos og Aramis i kamp mann-til-mann. Han blir raskt venner med musketerene, og har en rekke eventyr som bringer han på kant med Kardinal Richelieu, som da var Frankrikes Første Minister. Det ender med at Richelieu blir imponert av d'Artagnan, og gjør han til løytnant i Musketerene. Dette er begynnelsen på hans lange karriere i militær tjeneste, som blir detaljert beskrevet i oppfølgerne til Dumas' berømte roman.

D'Artagnans rolle blant musketerene en en med lederskap (hans dyktighet og smarthet imponerer musketerene stort), men på grunn av sin ungdom og mangel på erfaring betraktes han også som en slags protégé. Musketerene (spesielt Athos) ser han ikke bare som en bestevenn og musketerkollega (tross hans opprinnelige jobb som vaktmann) men som en sønn. De er veldig beskyttende ovenfor han, men vanligvis lar de han ta vare på seg selv på samme måte som de andre.

I andre arbeider[rediger | rediger kilde]

Den franske dikteren Edmond Rostand skrev skuespillet Cyrano de Bergerac i 1897. Etter en av stykkets berømte scener, hvor Cyrano beseirer Valvert i en duell mens han fullfører et dikt, kommer d'Artagnan frem til Cyrano og berømmer han for sin flotte sverdkunst.

I en manga, Belmonde le Visiteur, er d'Artagnan navnet på hoved-antagonisten, sammen med hans venner musketerene.

I en annen manga, Etoile, er d'Artagnan hoved-protagonisten.

I Neal Stephensons Quicksilver blir en historie om d'Artagnan's død fortalt av en av rollefigurene, Half-Cocked Jack.

I Pokémon-seriene er d'Artagnan representert som en Pokemon-art kalt Keldeo.

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Blant skuespillerne som har spilt d'Artagnan på film eller TV er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:d'Artagnan – bilder, video eller lyd